- Hjelp oss til frigjøring!

De telte liksom aldri med på kvinnedagen, innvandrerkvinnene. Det måtte et drap til for at de skulle bli sett. Nå krever de også å bli hørt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Afshan Rafiq (27), vår første fast innvalgte stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn, kjenner flere jenter som er blitt tvangsgiftet.

- Men alle har ikke vært klar over det. Det har bare vært en selvfølge at foreldrene skulle velge ektemann for dem.

Afshan kjenner også en gutt som protesterte mot tvangsgifting, og som rømte. Han rømte med sin norsk-pakistanske kjæreste. I dag er de gift, og gjenforent med familier som har godtatt det.

- DET NYTTER å protestere, og det nytter å få synliggjort problemer og realiteter, slik debatten om tvangsekteskap har sørget for, sier Afshan. Selv kommer hun aldri til å bli tvangsgiftet i Pakistan, der familien kommer fra. Og hun tror stadig færre vil oppleve dette i framtida.

- Jeg hører at foreldre i minoritetsmiljøet er betenkte også fordi de ser at det oppstår kulturkonflikter mellom en mann oppvokst i Pakistan og ei jente oppvokst i Norge, sier Afshan. Hun har tatt til orde for flere tiltak for å bekjempe tvangsekteskap, men er blitt kritisert for ikke å ta hardt nok i.

- Selv om jeg ivrer for en nøytral meklingsinstans, mener jeg selvsagt at straffeloven må tas i bruk i fastlåste konflikter. Er den ene parten gjenstridig og voldelig, har det ingen hensikt å mekle, sier hun.

Å FÅ DEM FRIGJORT fra tvang til ekteskap er en selvsagt forutsetning for at disse kvinnene skal bli likestilte. Men Afshan Rafiq ønsker også oppmerksomhet rundt et problem som gjelder atskillig flere: vanskene med å få en jobb. Eller rettere: drømmen om en jobb, drømmen om å kunne tjene sine egne penger.

I minoritetsmiljøer er det vanlig at kvinner er hjemmeværende. Mange kan ikke norsk. De kan ikke skrive en melding til skolen, de kan ikke følge med i avisene eller hjelpe barna med lekser.

- Å skaffe seg tilstrekkelige norskkunnskaper er nøkkelen til mangt: Til å bli gode veivisere for sine barn, til å skaffe seg innsikt i det norske samfunnet, til å få en jobb. For mange ønsker seg nettopp det, sier Afshan.

DET ER DA OGSÅ SLIK at mange innvandrerkvinner går på norskkurs. De går på kurs og tror at det vil gi dem innpass på arbeidsmarkedet.

- Men veldig mange blir skuffet. Jeg kjenner kvinner som til tross for god utdannelse fra hjemlandet og rimelig gode norskkunnskaper ikke får jobb. Og dette skjer i et land som skriker etter arbeidskraft, ikke minst i helse- og omsorgssektoren. Nettopp der kan kvinner med minoritetsbakgrunn gjøre en god jobb. Mange har god uformell kompetanse å bidra med, og den bør jo også telle. Jeg er sikker på at mange av kvinnene ville begynt på for eksempel hjelpepleierutdanning om det ble tilrettelagt for det, sier Afshan, og utfordrer norske myndigheter til å komme med målrettede tiltak som kan gi innvandrerkvinner arbeid, og samtidig gi sårt tiltrengt arbeidskraft i sykehjem, sykehus og hjemmesykepleie.

- ARBEID ER NOE av det viktigste som skal til for å bli frigjort og likestilt. Det har jo norske kvinner erfart. Høyre-representanten ber også arbeidsgiverne om å skjerpe seg:

- Man kan ikke bedømme jobbsøkere etter hodeplagget de har. Man kan være god til å regne, pleie eller yte service selv om man bærer et sjal.

- Det har vært så mye snakk om og gode intensjoner om å slippe minoriteter til i arbeidslivet, ikke minst fra det offentlige. Nå må det bli handling, krever Afshan.

Selv er hun en kvinne som har brutt barrierer. Hun har tatt universitetsutdanning, kastet seg ut i politikken, reist seg i forsamlinger og sagt sin mening. Nå har hun også tatt i bruk Stortingets talerstol. Afshan føler seg frigjort og likestilt. Hun vil at mange flere minoritetskvinner skal få mulighet til å velge hvordan de vil leve sitt liv.

Men de trenger vår støtte og hjelp for å komme dit.

BARRIEREBRYTER: Afshan Rafiq (27) vil at mange flere minoritetskvinner skal få velge sitt eget liv - slik hun har kunnet gjøre. Å få adgang til arbeidsmarkedet er en forutsetning for at kvinner skal bli frigjorte og likestilte, sier hun.