Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hjelp til krigsbarn

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det er over 25 år siden de første familiene kom til Norge fra militærdiktaturet i Chile. Siden den gang har tusenvis av barn og unge fra krigsområder kommet hit som flyktninger, og svært mange er blitt boende i Oslo. Men i alle disse årene har ingen undersøkt hvilke flyktningebarn som bærer på traumatiske opplevelser, og det har ikke eksistert noe opplegg for å hjelp barn med krigsbakgrunn til å bearbeide opplevelsene sine og finne seg til rette i Norge. Når deres traumatiske bakgrunn kommer til uttrykk i atferdsproblemer, blir gjerne unge flyktninger kasteballer mellom skole, psykiatri og barnevern.
  • Nå har skolesjefen i Oslo kartlagt 1300 barn i grunnskolen som kommer fra krigsområder, og har laget en plan for hvordan disse kan få hjelp. I vår skal også elever i videregående skole med krigsbakgrunn kartlegges med tanke på et liknende hjelpeprogram. Dette skulle vært gjort for lenge siden.
  • Selv om de ikke har stått midt oppe i krigshandlinger, bærer ofte barn og unge fra krigsområder på vonde minner og tap. I Norge opplever de nye tap, på grunn av språkproblemer, fordi de klarer seg dårlig på skolen, fordi de føler seg stigmatisert. Og foreldrene er gjerne dårlig i stand til å hjelpe barna, fordi de selv bærer på tunge bører. En del unge flyktninger takler livet så dårlig at aggresjonen gir seg uttrykk i vold og rotløsheten fører dem inn i kriminalitet.
  • Det er ikke noen lett oppgave Pedagogisk Psykologisk rådgivningstjene i osloskolen skal ta fatt på. Krigsbarn tier helst om de vonde opplevelsene. De vil være så normale som mulig, og minst av alt stikke seg fram. Å gi dem hjelp forutsetter stabil og kanskje langvarig innsats fra personer med god kompetanse, og et opplegg som ikke stigmatiserer barna. Men PP-tjenesten i Oslo sliter med små ressurser. Oslos politikere, som er så opptatt av voldsutviklingen og sier det skal satses på forebyggende arbeid, må gi PP-tjenesten ressursene som trengs for å gjennomføre handlingsprogrammet for barn fra krigsområder.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media