Hjelpearbeiderne flykter fra Mogadishu

Frykter sikkerheten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Over 200.000 mennesker har flyktet fra Mogadishu den siste tida.

Nå rømmer også hjelpearbeiderne den somaliske hovedstaden.

Bor i telt

- Vi har lenge klart å tilby medisinsk og humanitær hjelp under de verst tenkelige forhold, men ser oss nå nødt til å legge ned arbeidet på grunn av sikkerhetssituasjonen, sier Alfonso Verdu, landansvarlig for Leger Uten Grenser i Somalia, i en pressemelding.

Langs veien til byen Afgooye, vest for Mogadishu, lever en halv million mennesker i midlertidige leirer.

Mange bor i telt laget av pinner og presenninger.

Tilgangen til medisinsk hjelp er begrenset, og det er i tillegg en desperat mangel på mat og vann.

Leirene er fylt til bristepunktet, og risikoen for utbrudd av epidemier som meslinger og kolera er overhengende, ifølge hjelpeorganisasjonen.

Halshogd

Beslutningen følger en uke med usedvanlig harde kamper i den somaliske hovedstaden. Frontlinjene bemannes av henholdsvis AU-støttede regjeringsstyrker, regjeringsvennlige militser og islamistiske al Shabaab.

Opprørsgruppa kjemper for en islamistisk stat på Afrikas Horn, og den har fått stadig sterkere fotfeste i sønderbombede Mogadishu.

Al-Shabaabs fremgangsmåte har ikke gjort situasjonen noe enklere for befolkningen.

Fredag ble sju personer funnet halshogd i den sørsomaliske byen Baidoa, og islamistene var raskt ute og tok ansvaret.

Ifølge al Shabaab var de drepte «kristne og spioner».

Etterlatt

Blant de etterlatte er Maryam.

- Mannen min hadde vært borte i 20 dager da vi fikk beskjed om at han var drept. Nå venter jeg bare på kroppen hans, sier enka til Reuters.

Selv om opprørerne er kjent for å forfekte knallharde sharialover, er slike omfattende avstraffelser sjelden kost.

Ifølge myndighetene halshogde gruppa, som de hevder er al-Qaidas afrikanske stedfortredere, tre mennesker forrige måned.

Men fredagens massehenrettelse er den største de har hørt om.

Ny intervensjon

Nå vurderer nabolandene å rykke inn for å støtte Somalias hardt prøvede president Sharif Sheik Ahmed.

Presidenten har bedt om utenlandsk hjelp for å bekjempe islamistene, men den eneste støtten han hittil har fått, er de 4.300 soldatene

Den afrikanske union (AU) har utplassert i landet. AU-styrkene har imidlertid ikke klart å presse islamistene på defensiven, tvert imot: Etter at Ahmed sverget presidenteden i januar, har både al Shabaab og den mer politiske Hezb al-Islam-geriljaen slått kloa i stadig større områder.

Vil bidra

Fredag ga flere østafrikanske land beskjed om at de gjerne bidrar til AU-styrken.

Hittil har FNs sikkerhetsråd forbudt nabolandene å sende soldater til Somalia, noe de nå ønsker å gjøre noe med.

- Det er et behov for å endre dette forbudet slik at nabolandene kan hjelpe regjeringen på en mer effektiv måte, sa Etiopias utenriksminister Seyoum Mesfin da det internasjonale samarbeidsorganet IGAD møttes i Addis Ababa fredag.

Ifølge IGADs spesialutsending til Somalia, Kipruto arap Kirwa, er FN-forbudet en indirekte støtte til «terrorismen» på Afrikas Horn. (©NTB)