GIVERTRETTHET: FN melder om givertretthet etter langvarig konflikt i Syria. Her ryker det, trolig fra granatslag fra styrker lojale til Syrias president Bashar al-Assad i byen Idlib etter at opprørere overtok kontrollen i byen igår. Foto: REUTERS/Mahmoud Hebbo
GIVERTRETTHET: FN melder om givertretthet etter langvarig konflikt i Syria. Her ryker det, trolig fra granatslag fra styrker lojale til Syrias president Bashar al-Assad i byen Idlib etter at opprørere overtok kontrollen i byen igår. Foto: REUTERS/Mahmoud HebboVis mer

Hjelpebehovet øker i Syria - mens giverviljen minker

Giverkonferansen for Syria har som mål å få inn drøyt 67 milliarder kroner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tirsdagens giverlandskonferanse i Kuwait er den tredje for Syria siden borgerkrigen brøt ut. Krigen har nå gått inn i sitt femte år - uten en løsning i sikte.

- Beløpet som bes om, er enestående høyt. Samtidig merker vi givertretthet. Det er i dag en viss desperasjon i det internasjonale samfunnet. Man spør seg, hva skal man gjøre med Syria? Når skal dette ta slutt? sier Jan Thomas Hiemstra, landdirektør i Syria for FNs utviklingsprogram (UNDP), til NTB.

Grafikk: Dette er partene i Syria-krigen

Ubegrenset behov FN ber om totalt 8,4 milliarder dollar - drøyt 67 milliarder norske kroner - for å møte behovene for 2015, som er fastsatt i FNs responsplan for Syria og FNs regionale responsplan for flyktninger.

- Givertretthet gjør ikke behovene på bakken mindre, sier Hiemstra.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon skal lede tirsdagens konferanse. Om lag 80 givere vil være på plass - blant dem Norge og utenriksminister Børge Brende (H).

- Det er et høyt beløp, men det er jo dette FN ber om. Behovene er nærmest ubegrenset, sier Brende til NTB.

Norge har allerede lovet 750 millioner kroner - 150 millioner mer enn i fjor.

Må konkurrere om bistand Brende sier han håper målet om 67 milliarder kroner nås, samtidig som han innrømmer at det er utfordringer med å få land til bevilge summene som trengs:

- Tradisjonelle giverland har økonomiske problemer på hjemmebane. De kutter derfor i bistandsbudsjettene, sier Brende.

- Samtidig ser vi at Syria «konkurrerer» med andre humanitære kriser, som Irak, Sør-Sudan, og Den sentralafrikanske republikk. Vi ser at verdenssamfunnet har problemer med å håndtere så mange komplekse, humanitære kriser på en og samme tid, sier utenriksministeren.

Seks svar: Hva må til for å stoppe krigen i Syria?

- Skaper avhengighet - Ren nødhjelp over flere år har negative sider. Det skaper avhengighet, og det koster enorme summer - hver eneste dag. Derfor må bistanden ikke bare bli gitt som nødhjelp, men som bidrag til å skape arbeidsplasser, mener Hiemstra.

Han trekker som eksempel fram at UNDP i flere syriske byer har ansatt personer til å samle inn søppel fra gatene: - Det gir ikke den store inntekten, men det er et livsgrunnlag. Samtidig bidrar opprydningen til å skape normalitet i en vanskelig situasjon, sier Hiemstra.

- Muligheter må utnyttes Han mener responsplanene for 2015 inneholder flere slike tiltak enn tidligere år, noe han håper kan bidra til at det bevilges mye penger - tross givertrettheten.

- Vi ser at stadig flere land mener denne type bistand må økes. Det er faktisk enkelte lommer i Syria som er rolige nok til å gjennomføre prosjekter som skaper arbeidsplasser. Dette er også mulig blant flyktninger i nabolandene. Dette er muligheter som må utnyttes, sier landdirektøren.

Han understreker samtidig at slike prosjekter absolutt ikke er mulig å gjennomføre i alle områder: - Enkelte steder er det selvfølgelig ren nødhjelp som trengs, sier Jan Thomas Hiemstra.
NTB