Hjelpeløs uten familien

Det går timer mellom bleieskiftene, uker mellom dusjene og måneder mellom lufteturene. Alzheimersyke Karl-Johan Olsen er pasient ved Stovner sykehjem i Oslo, men må ha hjelp fra familien.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Søndag måtte jeg bare snu i døra. Jeg orket ikke å lukte og se at faren min hadde det vondt. Han må ha gått i timevis med skitten bleie, sier Hilde Olsen (32) til Dagbladet.

Og det er ikke første gang det skjer.

- Det er tøft nok at han må være på institusjon, om vi ikke må se ham bli nedverdiget på denne måten også. Han blir krakilsk av å gå rundt med skitten bleie. Han går og går, nekter å sette seg, og skyves vekk av de andre pasientene fordi han lukter, sier Hilde.

Borte i fire døgn

Det er sju år siden Karl-Johan Olsen fikk diagnosen alzheimer, bare 56 år gammel. Han begynte å gjenta seg selv, la gafler i verktøyskrinet og alskens ting i stekeovnen. Seinere forsvant han da han skulle på skogstur. Familien lette i flere dager før han ble funnet oppskrubbet og bitt av hund. De trodde først det var blodpropp, men da forsvinningsnummeret gjentok seg igjen, var ingen tvil lenger: 56-åringen var rammet av alzheimer.

For få pleiere

- Mamma stelte ham hjemme i tre år, sier eldstedatteren Anita.

Hver ettermiddag tilbringer moren Bodil (60) tre timer med sin syke ektemann. Hun gir ham mat, medisiner, vasker og steller ham. Uten hennes hjelp hadde Karl-Johan sjelden fått dusje. Uten hennes tålmodighet ville han droppet måltider.

- Dersom sykehjemmet hadde hatt nok pleiere, og pleiere med kompetanse om demens, ville ikke slikt skjedd, mener Hilde.

Stovner sykehjem var et av «verstinghjemmene» i fjor, ifølge fylkeslegens rapport. Hjemmet bryter blant annet loven når det gjelder bemanning på ettermiddags- og kveldsvakter. - Å ha en far med alzheimer er en evig kamp, og en årelang sorgprosess. Så mye lettere det ville vært hvis vi bare kunne følt oss trygge på at han har en fin hverdag og får nødvendig hjelp, sier Hilde.

Alzheimer

  • Alzheimer er en sykdom der cellene i hjernebarken brytes ned og erstattes med avleiringer.
  • De aller fleste tilfeller oppstår etter 60-årsalderen, men 2- 7% av alzheimerpasientene får sykdommen før fylte 60. Sykdommen går til en viss grad i familier, men opptrer oftest enkeltstående.
  • Tidlig stadium: Tap av nye minner, vanskeligheter med å lære nye ting eller ta inn ny informasjon. Problemer med å finne riktige ord, humørsvingninger og personlighetsforandringer er også vanlig.
  • Medium stadium: Umulig å lære nye ting og dårlig korttidshukommelse. Gamle minner blekes også. Pasienten har mistet begrep om tid og sted.
  • Alvorlig stadium: Pasienten mister evnen til å gå og å utføre helt dagligdagse gjøremål. Trenger hjelp til alt.
  • Det finnes foreløpig ingen behandling som kan reversere alzheimer, men noen medikamenter kan bedre hukommelsen midlertidig i de tidlige fasene av sykdommen.

Kilde: Lommelegen

IKKE TRYGG: Karl-Johan Olsen (63) er pasient ved Stovner Sykehjem i Oslo. Døtrene Anita Knight (t.v) og Hilde Olsen fortviler. Familien må selv sørge for at faren får en verdig hverdag.