Hjelpen kommer til Kosovo

DOBRATIN (Dagbladet): De trodde verden hadde glemt dem. I uker og måneder har de gjemt seg for serberne i skogene og Kapaonikfjellene i det nordlige Kosovo. Inntil i går. Nå strømmer de i hundrevis ut på jordene ved synet av et helikopter. Det kommer med mat.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg er så glad. Endelig kan jeg spise meg mett, sier den magre guttungen Fitore Lepasja (11). Han er et eneste stort smil der han står i køen for å få en dagsrasjon næringsrik kost for seg og resten av familien, som helikopteret fra Verdens Matevareprogram (WFP) har med seg.

På flukt

- Vi hadde ikke mer å spise, heller ikke medisiner. Mange var syke. Noen gikk med store brannsår og kulehull i kroppen. Titalls var drept av serberne. Vi har vært gjennom helvete, sier Emin Toplica (50) til Dagbladet, som er med på helikopterturen.

Emin har vært på flukt med familien i skogene helt siden de serbiske styrkene begynte storoffensiven et par uker etter starten på NATO-aksjonen 24. mars.

Dødsfeller

Det er bare et par døgn siden de første 1500 landsby-innbyggerne våget seg til landsbyen, og ett døgn siden de siste serbiske soldatene dro. Det var livsfarlig å komme tilbake for tidlig, for serberne fortsatte plyndringen, brenningen og drapene helt til det siste i Podujevo-området.

Det var et fryktelig syn som møtte dem da de kom hjem. 99 prosent av alle hus i landsbyen er brent ned. De fruktbare åkrene er dødsfeller. Hele landsbyen er omringet med miner.

En ny start

Synet av ødeleggelsene virker spesielt sterkt sett fra lufta. Alle hustak er borte. Bare murvegger stikker opp mellom firkantete tepper av røde mursteinbiter. De har eksplodert og falt ned, slik at de dekker det som en gang var golv. Nesten alle landsbyene innover grensestrøkene mot Serbia ligger fortsatt som mennesketomme spøkelsesbyer.

- Innbyggerne i landsbyene her trenger alt. De må starte fra null. I første omgang gjelder det å redde dem fra massesult, sier amerikaneren John Abelee, som er sikkerhetsoffiser ombord på helikopteret.

I løpet av to turer har han sørget for at 980 medlemmer av 103 familier i Dobratin har fått en dagsrasjon.

Minelagt

På den første turen tidligere på dagen var det Abelee som sammen med de to britiske pilotene speidet etter mennesker som trengte hjelp.

- Vi oppdaget en klynge som samlet seg på et jorde ved synet av oss. Vi hadde valget mellom to jorder som så ut til å egne seg for landing. Vi satset der det var folk.

- Det andre var fullt av miner, sier Abelee, som har opplevd krig og nød på flere kontinenter. Prosjektleder Runa Myrvold i Flyktningerådet, som er med på turen, står med favnen full av gule nelliker ute i åkeren. Kvinner og jentunger fra Dobratin viser sin takknemlighet.

Hun venter på at fem av organisasjonens lastebiler skal krysse grensa fra Makedonia. De skal settes inn i WFPs utkjøring av mat til landsbyene rundt Mitrovica.

Minerydding

- Men fortsatt vil vi trenge helikoptrene. De er dyre i drift, men bringer hjelpen raskt ut. Foreløpig er det farlig å kjøre mange småveier. Først må de ryddes for miner, sier hun.

Oppholdet på åkeren utenfor Dobratin varer ikke mer enn i underkant av halvtimen. Nye nødhjelpsoppdrag presser på.

På turen tilbake til Pristina sitter to andektige passasjerer i hvert sitt sete. De halter når de stiger ut av helikopteret, hånd i hånd. Agron Alin (9) har gått med store forbrenninger på kroppen i ukesvis. Mensur Sadrin (19) har skuddsår. Nå kan de få legehjelp.

SKADD: Menaur Sadin (19) har skuddsår, og Agron Alin (9) er brannskadd. Runa Myrvold fra Flyktningerådet tar dem med i helikopteret for å bringe dem til lege.
ENDELIG MAT: Flyktningene som fortsatt oppholder seg i fjellene og skogene kan nå spise seg mette for første gang på flere måneder.