Hjelper Hydro - ikke de fattige

Norsk Folkehjelp har tjent 30 millioner kroner på å rydde miner på Norsk Hydros oljefelt i Iran. De andre humanitære organisasjonene er skeptiske til businessen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den humanitære hjelpeorganisasjonen Norsk Folkehjelp har siden 2001 jobbet med miner og eksplosiver for Norsk Hydro i Iran på rent kommersiell basis. Deres jobb er å sikre at miner ikke truer Norsk Hydros oljeleting på Anaran-feltet mot grensa til Irak sør i Iran. For jobben får Norsk Folkehjelp 50 millioner kroner. Overskuddet så langt er 30 millioner kroner, opplyser Norsk Folkehjelp.

- Dette er en ren kommersiell kontrakt. Vi driver ikke rydding av minefelt i tradisjonell forstand, men har et oppdrag knyttet til Norsk Hydros virksomhet, sier Per Nergaard, ansvarlig for mineseksjonen i Norsk Folkehjelp.

Sivile rammet

Anslagsvis 16 millioner miner ligger igjen på iransk side av grensa mot Irak etter krigen mellom de to nabolandene på 80-tallet. Rundt blokka der Hydro driver oljeletingsvirksomheten, ligger store minefelt.

Og minene dreper fortsatt. Norsk Folkehjelps og Hydros folk i Iran sier til magasinet Folkevett at mange sivile har mistet livet i mineeksplosjoner i området. Det er NorWatch-journalisten David Stenerud som har besøkt området for Folkevett. Han forteller at folk i området beiter husdyra sine ute i minefeltene.

Men disse minene gjør ikke Norsk Folkehjelp noe med.

- Nei. Det er ikke vår oppgave her, sier Folkehjelpas mann i Anaran til Folkevett. Han ønsker ikke stå fram med navn og bilde forfra.

Skeptisk

Generalsekretær Raymond Johansen i Flyktningerådet svarer slik på spørsmål om det kommersielle oppdraget er i samsvar Norsk Folkehjelps humanitære virksomhet:

- Hovedanliggendet for humanitære organisasjoner er å gjøre en best mulig humanitær innsats for å hjelpe flest mulig mennesker. Hvis Norsk Folkehjelp mener de gjør det best på denne måten, respekterer jeg det.

Både Norges Røde Kors og Kirkens Nødhjelp stiller seg skeptiske til å selge sin ekspertise til næringslivet i rent kommersielle prosjekter.

- Vi kunne ikke gjort noe sånt som dette, fordi det kunne gå ut over vår nøytralitet, og vi kunne bli oppfattet som utydelige i vår humanitære rolle, sier kommunikasjonsdirektør Herborg Bryn i Norges Røde Kors.

- For oss er uavhengigheten og troverdigheten viktigere enn inntektene fra et eventuelt oppdrag for næringslivet, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp.

Nergaard avviser at oppdraget i Iran skader Norsk Folkehjelp.

- Alle organisasjoner samarbeider tettere med næringslivet, og dette er en måte å skaffe inntekter på, inntekter som vi bruker på vår humanitære minerydding i elleve ulike land i verden, sier han.

Statsstøttet

Norsk Folkehjelp ble på 90-tallet verdensledende på humanitær minerydding etter initiativ fra blant andre daværende statssekretær Jan Egeland i UD. Kompetansen er i hovedsak bygd opp med statlige midler. Oppdraget i Iran kom mens Norsk Folkehjelp var inne i en dyp økonomisk krise.

- Vi har hatt gode erfaringer fra samarbeidet med Hydro, og jeg er ikke fremmed for å ta nye slike oppdrag, sier Nergaard.

MINEFELT: Svein Ræder er riggsjef på Azar. Her står han ved minefeltet utenfor riggen og speider mot nabolandet Irak 600 meter unna.
KOMMERSIELL MINERYDDING: Norsk Folkehjelps minerydder, som ikke ønsker å stå fram, jobber på kommersiell basis for Norsk Hydro i Anaran-feltet sør i Iran. Her med en VS1 anti-kjøretøymine som allerede var uskadeliggjort.