Hjemme best

Espen Henriksen (25) er autist, han kan ikke snakke og liker dårlig å bli presset, men i egen leilighet hjemme hos foreldrene, går alt an. Her klarer han seg selv, fordi han får den hjelpen han trenger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Espen kommuniserer på sitt vis. Med smil og blikk viser han at det er helt okey at vi stakk innom for å se hvordan han har det.

Vernepleier Ragnhild Bergskaug blir vår kanal til Espen. Hele tida står han på gulvet og følger nysgjerrig med.

Trives på jobb

- Espen jobber tre ganger i uka med ledsager. Han er med på vedhogst, enkel produksjon og pakking av reklamemateriell. Han er ivrig og trives på jobben. Etterpå tar han buss hjem alene, forteller Ragnhild.

Ellers er Espen lite alene. Hjelpebehovet er stort. Men han sover alene. Det går bra. Når han skal spise, hjelper han til med å dekke bordet. Generelt liker 25-åringen at det skjer noe, men tempoet må være hans eget. I helgene er Espen sammen med familien sin, eller Jørgen, som begynte som støttekontakt for ham allerede som 16-åring. Nå er han voksen og studerer til vernepleier, inspirert av Espen.

Stor utvikling

- Det har skjedd mye med Espen det året jeg har kjent ham. Humøret har steget og han har lagt på seg, sier Ragnhild, som forteller at det ikke bare er jobben og hans nærmeste som gjør at Espen får det bedre og bedre. Drama, snekring og ridning utgjør et fast fritidstilbud. Stabilitet og forutsigelighet er viktig.

Espen har ikke alltid hatt det så godt som i dag, og foreldrene har hatt mange tøffe tak siden de i oktober 1974 fikk en baby som ikke likte kos og oppmerksomhet. Hele barndommen hans var mye slit, med en krevende unge som blant annet stakk av i ett kjør. Mor og far og Espens to brødre har alle måttet ta ansvar.

Ny gutt

- Det snudde da han var 15. Plutselig ville han vise oss stjernene på himmelen og gresset på bakken, forteller mor Tove-Britt Henriksen. Det ga henne en ny opplevelse av gutten. Siden han var 19 har han bodd for seg selv.

- I dag har Espen et godt tilbud, men vi må fortsatt følge opp. Jeg er opptatt av å kvalitetssikre tjenestene. Miljøarbeiderne trenger veiledning og oppfølging, for å føle seg trygge og gjøre en god jobb, understreker Tove-Britt Henriksen. Hun er overbevist om at det er best for Espen å bo alene:

- Autister har ofte dårlig kontaktevne, og mange har en oppførsel som ikke er lett å leve med for andre. Jeg skal ikke si at jeg er helt motstander at bofellesskap generelt, men jeg tror sjelden det er bra at utviklingshemmede bor oppå hverandre.

GOD KONTAKT: Espen Henriksen (25) trives godt med utsikten fra leiligheten sin i Enebakk. Vernepleier Ragnhild Bergskaug er blant dem han liker å ha rundt seg.