BEKYMRET: Nestleder i Norsk Sykepleierforbund, Jan-Erik Nilsen, synes pleie- og omsorgstjenesten i enkelte kommuner er på kanten av hva som er faglig forsvarlig. Foto: Sykepleierforbundet
BEKYMRET: Nestleder i Norsk Sykepleierforbund, Jan-Erik Nilsen, synes pleie- og omsorgstjenesten i enkelte kommuner er på kanten av hva som er faglig forsvarlig. Foto: SykepleierforbundetVis mer

Hjemmehjelpen på kanten av det som er faglig forsvarlig

Det mener nestleder i Sykepleierforbundet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no)
I enkelte tilfeller kan pasienter få så mangelfull hjelp at fra pleie- og omsorgstjenesten at deres sykdom forverres, mener nestleder i Norsk sykepleierforbund, Jan-Erik Nilsen.

Han er bekymret for utviklingen.

- Sykepleierforbundet får stadig tilbakemeldinger fra våre medlemmer og tillitsvalgte angående for dårlig grunnbemanning og for dårlig kompetanse til å følge opp pasientene tilstrekkelig, sier Nilsen til Dagbladet.

Ufaglært arbeidskraft
Hovedproblemet er at det brukes ufaglært arbeidskraft som ikke kan nok om de sammensatte lidelsene som de ofte møter.

- Enkelte kommuner i Norge opererer på kanten av hva som er faglig forsvarlig når det gjelder pleie- og omsorgstjenesten. Det går på liv og helse løs, og kan få svært alvorlige konsekvenser, sier Nilsen.

Han mener det er behov for et større nasjonalt fokus på denne helsetjenesten, og håper samhandlingsreformen til Bjarne Håkon Hanssen kan hjelpe.

Vil ha pasientsykepleier
- Da reformen ble diskutert, foreslo Sykepleierforbundet at hver bruker av pleie- og omsorgstjenestene får sin pasientsykepleier som skal fungere som en kontaktperson for pasient og pårørende, og blant annet ha det medisinske ansvaret, sier Nilsen.

Denne tjenesten er innført i enkelte kommuner, men ikke alle, opplyser nestlederen.

Flere klager

Eldreombudet i Oslo sier til Dagbladet at de får mange klager fra brukerne av pleie- og omsorgstjenester.

Disse går blant annet på at hjemmehjelpen ikke kommer til avtalt tidspunkt, og at medisineringen ikke blir fulgt opp korrekt, ifølge Anne Myhr i Eldreombudet.

- Vår erfaring er at hjemmehjelp er en nedprioritert tjeneste. Pleierne har det ofte travelt og mange mangler nødvendig opplæring, sier Myhr til Dagbladet.

Hun er ikke overrasket over Bente Thires (52) historie i Dagbladet i går.

Bekrefter krangel med pasient

Etter en krangel med hjemmesykepleieren, ble den MS-syke kvinnen forlatt i en hvilestol i stua klokka to på natten uten mulighet til å bevege seg. Hun måtte til slutt utløse trygghetsalarmen og få hjelp av et privat selskap til å komme seg i seng.

Dagbladet har snakket med Solveig Nyhamar, leder for helse og rehabilitering i Østensjø bydel i Oslo, hvor Bente Thires bor. Nyhamar bekrefter at det oppsto en konflikt mellom hjemmehjelpen og pasienten vedrørende bruk av heis, hvilket resulterte i at hjemmehjelpen dro. Hun mener likevel ikke Thires har noe å klage på i denne forbindelse.

- Ikke noe å klage på

- Pleierne hadde til intensjon å komme tilbake igjen etter at pasienten hadde roet seg. Men i mellomtida hadde hun kontaktet et privat selskap. Våre pleiere ringte dit for å forsikre seg om at hun hadde fått hjelp, sier Nyhamar.

Hun presiserer at det foreligger et flere måneder gammelt vedtak om at Thires skal bruke heis når hun flyttes fra sengen til en rullestol. Dette ønsker ikke Thires.

- Det er selvsagt en konfliktsituasjon, men 99 prosent av brukerne våre som har behov for heis, godtar det. De som ikke gjør det, kan ikke motta tjenester fra oss, sier Nyhamar.

BLE FORLATT: MS-syke Bente Thires (52) ble forlatt ab hjemmesykepleier i en hvilestol klokken to på natta, uten muligheter til å bevege seg. Hun måtte ringe et privat hjemmehjelpsfirma for å få hjelp til å komme i seng. Foto: Håkon Eikesdal
BLE FORLATT: MS-syke Bente Thires (52) ble forlatt ab hjemmesykepleier i en hvilestol klokken to på natta, uten muligheter til å bevege seg. Hun måtte ringe et privat hjemmehjelpsfirma for å få hjelp til å komme i seng. Foto: Håkon Eikesdal Vis mer