Hjemmekjær gutt som ble preget av en sterk far

Forsiktig og beskjeden. Går ikke på jakt fordi han «synes synd på dyra». Svært måteholden med alkohol. Det er noen av beskrivelsene på odelsgutten Per Kristian Orderud.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PER KRISTIAN ORDERUD (47):

  • Drikker lite
  • Elsker dyr
  • Ivrig jogger
  • Lite huslig

Per Kristian Orderud fyller 47 år under rettsthrilleren i Nes herredsrett. Han kom til verden på nasjonaldagen i 1954. Det var tidlig bestemt at Per Kristian, eller bare Per som han kalles, skulle overta farsgården Orderud gård på Sørumsand. Barndomsvenner av 47-åringen beskriver ham som forsiktig og beskjeden, og ikke spesielt utadvendt. Gjennom oppveksten og ungdommen holdt han seg til noen få nære venner. Noen av dem skal vitne i rettssaken.

Markant far

Per Kristian gikk på barne- og ungdomsskole på Sørumsand. Selv beskriver den nå 47 år gamle odelsgutten forholdet til sine foreldre gjennom oppveksten som helt normalt.

I 1972 flyttet søsteren Anne Orderud Paust hjemmefra. Inntil da bodde familien sammen på gården. De to søsknene på Orderud blir beskrevet som forskjellige: Anne ville ut i verden og endte til slutt opp som forsvarsministerens personlige sekretær, mens Per holdt seg hjemme for å forpakte gården. Hans far, Kristian Magnus Orderud, drev gården fra han var 15 år. Foreldrene ville at Per skulle overta, og de syntes det derfor var greit at Anne dro ut for å få seg en annen utdannelse.

Per blir beskrevet som svært rettskaffen, men også en mann preget av en markant og sterk far. Forholdet til moren, Marie, skal ha vært godt.

Moren skal også ha vært svært fortvilet da gårdstriden mellom far og sønn utviklet seg til et iskaldt forhold mellom dem i 1997- 98.

På rottejakt

Per reiste for første gang hjemmefra på midten av 70-tallet. Han avtjente førstegangstjenesten i militæret i luftforsvaret i Bodø. To år seinere, etter avlagt landbrukseksamen i 1977, begynte han for alvor å konsentrere seg om gårdsdriften sammen med faren. Den pliktoppfyllende odelsgutten begynte på jusstudier i Oslo. De ble han ferdig med i 1986. I mellomtida, i 1984, overtok Per ansvaret for gårdsdriften ved en forpaktningsavtale. Kristian Magnus ble uføretrygdet i 1980.

- Per har veldig lett for å lære, sier en av studiekompisene hans til Dagbladet.

Dagbladet kjenner til at Per er svært måteholden med alkohol. Det var han også i ungdomstida. Per har videre aldri hatt interesse for skytevåpen. Ifølge dem som kjenner ham liker han heller ikke å gå på jakt fordi han «synes synd på dyra».

Odelsgutten kjøpte et luftgevær på begynnelsen av 90-tallet for å skyte rotter i fjøset. Det endte med at han nesten ikke brukte det. En av kameratene, som også hjalp Per i fjøset, måtte ta seg av rotte-utryddingen.

Per har forklart til politiet at han aldri har hatt skytevåpen og at han aldri har sett skytevåpen på Orderud gård, bortsett fra da han var en liten guttunge. Per forteller at faren da viste ham et gevær med bajonett, men at det er 40 år siden han har sett det.

Hemmelig bryllup

Per er idrettsinteressert og liker å holde seg i form. Han jogger flere ganger i uka. Vennene sier at Per forandret seg da han møtte Veronica i 1993. Den 21 år gamle Oslo-jenta kom som en stormvind inn i odelsguttens liv.

Veronica kom til Orderud gård som vordende veterinærstudent og praktikant. Sommeren 1994 giftet de seg - bare åtte- ni måneder etter at de møttes å gården for første gang. De ble viet i Oslo tinghus. Ingen fra den nærmeste familie var til stede. Bare moren til Per fikk vite om giftermålet på forhånd. Odelsgutten og praktikanten holdt giftermålet hemmelig for alle andre.

En av Pers kamerater var forlover. Vibeke Ahlin, som hadde sommerjobb som avløser på Orderud gård og skal vitne i rettssaken, var Veronicas forlover i det hemmelige bryllupet. Bryllupsreisen gikk til Island. Dagbladet kjenner til at Per liker seg på Sagaøya. Paret har vært på ferie der senere.

Flere hevder at spesielt faren til Per, Kristian Magnus Orderud, ikke var særlig glad for at sønnen giftet seg. Moren, Marie, virket imidlertid lykkelig, ifølge Dagbladets kilder. Da de nygifte returnerte fra Island, hadde Marie vasket hele huset til de kom hjem.

Per beskriver ikke seg selv som en huslig person. - Veronica kjøper alle klær, forklarer Per til politiet.

«Per Bufast»

Gjennom Veronica oppdaget Per gleden ved å reise. Selv om ekteparet har en gård å ta vare på, liker de å komme seg vekk fra hverdagen I 1996 var de blant annet på en jordbruksutstilling i Frankrike. I fjor reiste de på ferie til Island. Ekteparet har også vært i India, i bryllupet til en av Veronicas venninner.

Far og sønn møtte hverandre i Nes herredsrett høsten 1998. Per vant den sivile saken mot faren. Saken ble anket, men rakk aldri å komme opp i en høyere rettsinstans før drapene skjedde.

I dommen blir Per beskrevet som «Per bufast». I dommen framgår det videre at Per aldri fikk særlig betaling for arbeidsinnsatsen han la ned på gården, men at han så sitt arbeid som en investering.

Ifølge dem Dagbladet har snakket med, hadde Per og Anne et normalt søskenforhold, men de snakket lite med hverandre etter attentatforsøkene mot henne og ektemannen sommeren og høsten 1998. Ifølge Per snakket han siste gang med sin søster etter det siste attentatforsøket i august 1998.

- Hun ringte da til meg for å fortelle at alt sto bra til. Jeg fikk inntrykk av at hun ikke ønsket ytterligere kontakt, forklarer Per.

I tida Per satt i varetekt for trippeldrapet, var han svært bekymret for gårdsdriften. Etter at han ble løslatt fra varetekt 29. november 1999, har odelsgutten fått melkekvoten vesentlig opp.

Per ofrer for tida alt for gården, men sliter med å ha en trippeldrapstiltale over seg. Derfor gleder han seg til å komme i gang med rettssaken. I alle år har Per fått hjelp fra slektninger, venner og avløsere til å forvalte gården.

ÆRE OG MILLIONER

Etter at Per tok over driften av gården, var det han som førte regnskapet. I begynnelsen gjorde han dette for hånd. Først i 1995 begynte han å føre regnskap på data. Han har hele tida benyttet seg av dataprogrammet «Agrodata».

Datamaskinen på Orderud gård blir mye brukt, men mest av kona Veronica. Per har sendt noen e-poster til en kamerat, og brukt ett dataspill.

Våren 1998 ble de koblet opp på Internett. Ekteparet forteller selv at de har brukt flere timer foran skjermen. Per fylte ut selvangivelsen for foreldrene.

Odelsgutten hadde i 1998 en inntekt på bare 9800 kroner. Formuen var da 25 000 kroner. I 1999 økte han inntekten til 40 900 kroner, men hadde ikke lenger formue.

I januar i fjor bestemte Per seg for å gå rettens vei for å få privat skifte av dødsboet etter Kristian Magnus og søsteren Anne. Han startet da kampen for å bli enearving etter søstrene og foreldrene. Ifølge slektninger og venner var årsaken til dette at han ville bli formell eier av gården, blant annet på grunn av problemer med lån. Med bakgrunn i begjæringen sendte skifteretten ut brev til 16 potensielle arvinger i Orderud-slekta. De ble bedt om å svare på spørsmålet: «Aksepterer du at det blir privat skifte i arveoppgjøret?».

Fem av slektningene svarte nei. Dermed må Per vente på arven til straffesaken er avgjort. Blir han dømt i straffesaken, mister han arveretten. Det vil aktoratet legge ned påstand om. For odelsgutten på Orderud gård står det dermed om uskyld og millioner når sorenskriver Trond Våpenstad banker dommerklubba i bordet etter påske.

SORGTUNG: Per Kristian Orderud i foreldrenes og søsterens begravelse i Blaker kirke 3. juni 1999. 11 dager seinere blir odelsgutten og kona, Veronica Orderud, siktet for dobbeltdrapet.