Hjemmesykepleie: Private bruker dobbelt så lang tid

Private leverandører av hjemmesykepleie er i gjennomsnitt dobbelt så lenge hjemme hos brukerne sammenliknet med den kommunale tjenesten. Ingen vet helt sikkert hvorfor.

MER TID MED PRIVATE: Bydelene i Oslo kjenner til at de brukerne som har valgt private leverandører, har fått mer tid med hjemmesykepleierne. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
MER TID MED PRIVATE: Bydelene i Oslo kjenner til at de brukerne som har valgt private leverandører, har fått mer tid med hjemmesykepleierne. Illustrasjonsfoto: NTB ScanpixVis mer

I en oversikt Dagbladet har fått fra helseetaten i Oslo, går det fram at brukere av hjemmesykepleie fra private selskaper har over dobbelt så lang vedtakstid som de som mottar tjenester fra kommunale leverandører.

Hver enkelt bydel har sin egen, offentlige leverandør av hjemmesykepleie, i tillegg til private selskaper som for eksempel Norlandia, Asor og Prima Omsorg.

For alle bydelene samlet har brukere av private leverandører i gjennomsnitt vedtak om 31,6 timer hjelp i måneden. Brukere av bydelenes egne leverandører har gjennomsnittlig vedtak om 14,3 timer hjelp i måneden - under halvparten. Se oversikt over hver enkelt bydel under.

Bydelen fatter vedtaket

Det er hver enkelt bydel som fatter vedtak om hvor mange minutter og timer med hjemmesykepleie en bruker skal få i løpet av en måned. Det kan være vedtak om for eksempel utdeling av medisiner, vektkontroll, stell eller hjelp til å ta på støttestrømper om morgenen. Jo lengre vedtakstid en har, jo mer omfattende hjelp får en hjemme.

Etter at vedtaket om hjelp er fattet av bydelen, kan hver bruker velge fritt mellom leverandørene i sin bydel. Uansett hvilken leverandør de velger, er hjemmesykepleien gratis i Oslo kommune. Dersom brukeren ikke tar et aktivt valg, vil vedkommende automatisk få bydelens offentlige leverandør.

De fleste brukerne av hjemmesykepleie i Oslo har bydelenes egne leverandører. For alle bydelene er det i gjennomsnitt litt over sju prosent av brukerne som har privat hjemmesykepleie, mens resten har bydelenes egne leverandører.

- Vanskelig å si hvorfor

Byrådsavdelingen for eldre, helse og arbeid forteller at de er klar over tendensen.

- Vi er kjent med at brukere som har fått vedtak om et gjennomsnittlig større omfang av tjenester, har valgt private tilbydere, men vil ikke spekulere på årsakene til dette. Alle valg og bytter av leverandør skjer ubegrunnet. De som mottar tjenesten, trenger ikke å oppgi en årsak for sitt valg eller bytte av leverandør.

Heller ikke daglig leder i Diakonhjemmet Omsorg Hjemmetjenester, Lillian Reiten, kan gi et klart svar.

- Det er vanskelig for oss å si hvorfor det er sånn, for vi kjenner ikke til hvordan vedtakene fordeler seg. Men vi har en god miks av både korte og lange vedtak, sier hun.

Ulike teorier

Seksjonssjef for helse og mestring i bydel Nordre Aker, Espen Gøransson, tror den doble vedtakstida kommer av at noen få brukere drar opp gjennomsnittet.

- Fem av tolv brukere som i vår bydel har valgt privat hjemmesykepleie, har omfattende tjenester. Disse fem har henholdsvis 213, 105, 41, 85 og 43 timer per måned. De drar veldig opp snittet på de få brukerne som har valgt privat leverandør. Av de brukerne som har valgt bydelen som leverandør, har 34 brukere mer enn 40 timer per måned, men vi har flere hundre brukere, sier han.

Fylkesleder for Sykepleierforbundet i Oslo, Line Orlund, har heller ikke noe klart svar på hvorfor brukere av privat hjemmesykepleie har dobbelt så lang vedtakstid.

- Det er vanlig at brukere starter med høy vedtakstid, for så å trappe ned når man ser hva som trengs og ikke trengs, sier hun og legger til:

- De private selskapene har insentiver for å holde vedtakstida høy, fordi det er mer lønnsomt, mens bydelene har insentiver for å holde vedtakstida lav, for å spare tid og penger. Her må kommunen følge opp om bydelene er for sparsommelige, og om de private er sparsommelige nok, sier Orlund.

Hun har også en annen teori.

- Jeg tror mange brukere med omfattende behov, som kanskje har privat BPA (brukerstyrt personlig assistent, journ.anm.) fra før, har en større tendens til å velge privat hjemmesykepleie.