Hjerne uten hjerte

Hjernen din kan spå. Den kan se handlinger du er i ferd med å gjøre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvis du holder på å begå en såkalt rutinefeil, så gir hjernen din deg et varsel om det noen sekunder før det skjer. Ny forskning har påvist at hjernen begynner å oppføre seg annerledes hele 30 sekunder før en slik feil skjer, slås det fast i et amerikansk tidsskrift.

Norske forskere har deltatt i denne undersøkelsen. Slik viten kan bli viktig i framtida, mener de. Hvis for eksempel en pilots hjerne kan overvåkes, så kan livsviktige feil unngås. Det er faktisk tid nok til å få hindret slike feil, selv om korrigeringen må settes i gang innen få sekunder, sier forskerne. Med andre ord er hjernen din i stand til å reagere både i forkant og i etterkant av en feilhandling. Hva det egentlig betyr, forstår jeg ikke sånn umiddelbart. Kanskje vil jeg klare det når jeg blir eldre.

Annen, ny hjerneforskning, viser nemlig at hjernen din med åra blir bedre til både å ta inn mer data og håndtere et virvar av informasjon, ifølge New York Times. Når folk blir eldre, blir de i stand til å fokusere bredere enn de unge. Men da blir de samtidig dårligere til å oppfatte enkeltopplysninger, som et navn eller et telefonnummer. Annen forskning har vist at den som ofte glemmer navn, ikke nødvendigvis har en dårligere hukommelse enn andre som ikke har dette problemet. Den nye undersøkelsen antyder at eldre er flinkere enn yngre til å forstå helheten i en situasjon. Deres hjerner tar inn og behandler informasjon som de unge bare oppfatter som overflødig eller distraherende. Eldre er de flinkeste til å overføre informasjon fra en situasjon til en annen. Dermed er de ofte også bedre problemløsere, heter det i undersøkelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg er ikke sikker på om jeg helt forstår denne undersøkelsen, heller. Men siden de eldre stadig blir en større gruppe her i landet, så er det godt å kunne si, både til dem og ungdommen, at det å bli gammel ikke er det samme som å bli rotete og glemsk. Det er rett og slett ikke sant, kan vi nå si med støtte i den mest moderne vitenskap.

Resultatet er kanskje ikke helt overraskende. Det ligger jo der allerede på en måte, i vår hverdag og i språket vårt. Det er de eldre som har livserfaringen. Og det er de grå hodene vi forbinder med visdommen og klokskapen. Selv om ungdommen er eksplosiv, så har den ingen enerett på kreativitet og fantasirikdom.

Men selv om moderne hjerneforskning kanskje sprenger noen dører som allerede er åpne, så er den en vitenskap i kraftig vekst. Ikke minst takket være den norskamerikanske milliardæren Fred Kavli. I år deler stiftelsen hans for første gang ut tre priser her i Norge, som hver er på en million dollar. Kavli mener at framtida vår vil bli formet av forskning innen tre områder, astrofysikk, nanovitenskap og hjerneforskning, eller, mer generelt, nevrovitenskap. I tillegg har han opprettet flere institutter verden over, også i Norge, til støtte for denne forskningen.

Hjerneforskningen har imidlertid en spesiell og veldig stor utfordring, og det er språket. Når det sies av hjernen kan se og spå, så gis på en måte hjernen en sjel i seg selv. I tillegg til den vi er ment å ha. Det er ikke hjernen som smaker den deilige sommerpilsen. Det er heller ikke den som kjøper den. Er det vel? Kampen mellom den frie viljen og hjerneforskningen har så vidt begynt.