Hjernekamp

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da jeg gikk på Blindern, var det en del av «den skjulte læreplanen» å fnyse av all evolusjonsbiologi, sier Harald Eia.

Foruten å være Norges mest kjente komiker, er Harald Eia sosiolog, og nå lager han for første gang en populærvitenskapelig serie. «Hjernevask» kommer på NRK til høsten, og et gjennomgangstema blir nettopp biologi og menneskets natur.

– Jeg er en nysgjerrig fyr, og etter Blindern oppdaget jeg at det finnes en masse forskning som viser at den genetiske komponenten forklarer mye mer enn det sosialisering gjør. Men denne kunnskapen ble holdt unna og stemplet som høyrevridd, og det synes jeg er juks.

I serien reiser Eia blant annet til USA og England og intervjuer verdens fremste evolusjonspsykologer.

– Jeg er oppgitt over den arrogante motstanden mot biologi i samfunnsvitenskapene her i Norge og føler at jeg har blitt holdt for narr. Det er i og for seg besnærende å lese sosiologer som Bourdieu, men begreper som «kulturell kapital» forklarer mye mindre enn noe så diskreditert som IQ-tester. Det viser seg at folks sosiale mobilitet har svært mye å gjøre med hvor høy IQ de har. Er ikke den kunnskapen relevant når vi skal utforme samfunnet?

Eias serie er et tegn i tida. Det snakkes stadig mer om hjerner og gener i norsk og internasjonal samfunnsdebatt. Biologiske forklaringer på hvorfor menneskene gjør som de gjør er i vinden som aldri før. Den såkalte sosiobiologien fikk aldri fotfeste i Norge da den oppsto på midten av 70-tallet, i stedet ble den avvist av tidens ledende akademikere og samfunnsdebattanter som reaksjonært vrøvl. Mennesker er ikke som andre dyr, sa man, for vi har kultur. I debatten om arv vs. miljø var det miljø som gikk av med en klar seier.

30 år seinere er sosiobiologien tilbake. Når en ny «kulturkamp» nå proklameres, slik Dagbladet har skrevet om de siste dagene, står omkamp om menneskets natur sentralt.

Et hovedanliggende i kulturkampen er å bringe moderne evolusjonsteori til Norge – 30 år forsinket, sier forfatter og forlegger Aslak Nore, en av de sentrale kamphanene i det varslede «oppgjøret» med de kulturradikale sannhetene.

– Menneskenaturen følger lover. Vi blir ikke født som blanke ark, men har visse disposisjoner. Dette har blitt fornektet i norsk åndselite og har ført til en feil og mangelfull forståelse av hva mennesket er.

Denne fornektelsen har fått konsekvenser for alt fra idrett til kriminalpolitikk, hevder Nore, som kaller seg kynisk realist.

– Når kriminologer tar til orde for konfliktråd og åpen soning, bryter de ikke bare med folks rettsfølelse, de bryter også med menneskenaturen, sier han, og henviser til den berømte evolusjonspsykologen Steven Pinker. I sin bestselger «Blank Slate» fra 2002 skriver Pinker at han var overbevist om at mennesket var grunnleggende godt, helt til det var politistreik i hjembyen hans og folk begynte å rane banker som bare det.

En viktig utvikling siden 70-tallet er at det ikke lenger er biologer, men nettopp psykologer som Pinker som er de mest profilerte talsmennene for sosiobiologiske forklaringsmodeller. De vektlegger forskning på menneskehjerner og menneskegener og unngår «gammeldagse» sammenlikninger mellom dyr og mennesker. Men også klassiske evolusjonsbiologiske studier utføres i hopetall. På NTNU i Trondheim forsker man for eksempel på samlivsmønstre hos fugler og overfører funnene til mennesker.

– Man setter opp hypoteser om for eksempel kjønnsforskjeller knyttet til seksualitet eller matematikkunnskaper som blir selvbekreftende scenarier, sier Inger Nordal, som er professor i biologi ved UiO og underviser i evolusjonsbiologi.

– Evolusjonsbiologien har et statisk syn på mennesket. Men ingen organismer blir født så umodne som mennesket, læring er helt essensielt for å forklare menneskelig atferd.

Skal man trekke politiske konklusjoner ut fra sosiobiologisk forskning, kan det raskt bære galt av sted, hevder Nordal.

– Om vi var så genetisk programmerte som sosiobiologene hevder, ville vi måtte frikjenne for eksempel voldtektsforbrytere, for «de kan jo ikke noe for det».

Nordals hovedkritikk handler likevel om at konklusjonene i forskningen er ubekreftede hypoteser og ikke «harde fakta» slik tilhengerne ofte hevder.

– Sosiobiologenes hypoteser om menneskelig atferd kan vanskelig testes. Det ville være dumt å bygge politikk på dårlig fundert vitenskap, sier hun.

– Jeg mener ikke at vi skal slippe alt løs og for eksempel si at voldtekt er naturlig eller at svarte ikke skal ha stemmerett, svarer Nore. Men pendelen har svingt for langt i motsatt retning, slik at all forskning på genetiske forskjeller avvises.

I år er det 200 år siden Darwin ble født, mannen som introduserte teorien om naturlig seleksjon. Darwin har som kjent blitt misbrukt til å legitimere alt fra nazisme til incest, og Darwin-biograf og biologiprofessor Dag O. Hessen tror sosialdarwinismens dårlige rykte, er en vesentlig del av årsaken til at det har vært så stor skepsis mot å tro at evolusjonsbiologi er relevant for å forstå oss selv. Da sosiobiologien kom til Norge, kom den også skeivt ut, påpeker han.

– Sosiobiologien kom til Norge samtidig med kvinnekampen. Når sosiobiologene hevdet at det var evolusjonen som hadde gjort at kvinner var dårligere til lukeparkere enn menn, skapte det et voldsomt raseri. I det hele tatt har debatten her i landet blitt veldig polarisert, noen er ekstremt for, mens motstanderne blir så ekstremt mot.

Selv om han mener biologi er underkjent som forklaring på menneskelig atferd i Norge, har han også forståelse for skepsisen mot evolusjonsbiologi og sosiobiologiens ivrigste promotører.

– Gener er utvilsomt viktigere enn mange er klar over, men det betyr ikke at folk er fastlåste i en atferd. Det er noe som kan påvirkes. Det viktige er å forstå at evolusjonsbiologi ikke kan by på deterministiske totalforklaringer, sier Hessen.

Poenget er ikke å finne totalforklaringer, men å forstå hva slags samfunn som er realistisk å få til, mener Harald Eia.

– Ta hevn, for eksempel. Mange norske samfunnsvitere, for eksempel Nils Christie, har hevdet at hevn bare er kulturskapt, det er et gammeltestamentlig påfunn som vil forsvinne. Men biologene påviser at ønsket om hevn aldri helt kan viskes ut. Derfor er det lurt å ta høyde for det når vi lager lover og regler. Det er mange akademiske øvelser som er morsommere hvis man ser bort fra biologien, man kan boltre seg i queer-teori og alt sånt. Den type forskning kan være eksotisk og forførerisk. Men festen er over.

Han forklarer den kulturradikale biologiskepsisen slik:

– Det assosieres med sånne ting som kulturradikalere hater, som «sorteringssamfunnet». Så de har handlet i god tro. Men de har tatt feil. Vi må revurdere hva et rettferdig samfunn er og akseptere en viss ulikhet.

Men Eia vil ikke være våpendrager i den proklamerte kulturkampen.

– Jeg noterer de unge mennene som går veldig hardt i klinsj, men det er ikke min måte å gjøre ting på. Det er ikke taktisk smart, heller. Vil man ha et paradigmeskifte, må man få med seg de smarte unge jentene som stemmer SV.