Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hjernekappløpet

Øystein Djupedal skal føre en iherdig kamp om han skal hamle opp med markedsmakten i utdannings- og forskningssektoren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

AKKURAT SOM russernes Sputnik-oppskyting i 1957 satte en støkk i amerikanerne og fikk dem til å satse mer på realfag i utdanningssystemet, pisker jevnlige OECD-rapporter og diverse rankinger verdens land til større innsats på skolefronten. Som det het i en annonse fra det gamle Norsk Lektorlag på åttitallet: «Norges framtid ligger ikke i Nordsjøen. Den sitter på skolebenken». Nå skriver Financial Times det samme. Utdanning er det 21. århundres «svarte gull». Under tittelen «Nasjoner spent på om de klarer eksamen» peker avisa på hvordan globaliseringen driver fram konkurransen mellom landenes skolesystemer. Landene med de beste resultatene, vil ha de beste forutsetningene for økonomisk vekst og framgang. Og mens EU-landene kan vise til «lommer» med vellykkede resultater, ligger regionen langt etter målet i Lisboa-erklæringen fra 2000 om å bli konkurranseøkonomiens fyrtårn i løpet av ti år. Nå er det østasiatiske land som stormer fram. Sør-Korea leder racet og kan skilte med at hele 97 prosent av alle i aldersgruppa 25-34 år har fullført videregående skoler.

HER HJEMME ble det for alvor fart i diskusjonen da tidligere utdanningsminister Kristin Clemet i 2004 la fram OECDs Pisa-undersøkelse som viste at norske elever presterte middelmådig og havnet langt ned på internasjonale rankinglister. For henne var det maktpåliggende å klaske statistikkene på bordet for å skape legitimitet rundt en hardere omdreining av konkurransen på alle nivåer i norsk skole. Det skulle også rettferdiggjøre en større adgang til å etablere privatskoler uten særlig pedagogisk og livssynsmessig innhold. Alle undret seg for øvrig over Finlands høye score i samme undersøkelse. Landet forsvarer sin plassering i nyere studier. Forskere, utdanningspolitikere, pressefolk og lærerrepresentanter har valfartet til Finland for å finne ut årsaken. Kortversjonen er at Finland hoppet over en 30 år lang prøve-og-feile-periode med reformpedagogikk og har hatt mindre utfordringer med innvandring. I Finland går lærerne billedlig talt fortsatt med dress, de har høyere status, lengre utdanning, relativt høyere lønn og har holdt seg til tradisjonell pedagogikk. Der sitter gangetabellen like godt som den gjorde her på 60-tallet.

FIRE GREP ser ut til å være gjennomgående internasjonalt: Alle er innstilt på å bruke mer penger på it-teknologi. Alle driver ulike former for tilpasset, individualisert opplæring. I Norge har det tradisjonelt vært et virkemiddel for å yte ekstra til elever som har ekstra behov for hjelp. Nå har kravet økt om at også flinke elever må få skreddersydd opplegg og utdanning ut fra sine behov. Et tredje fellestrekk er mer selvstyre til den enkelte skole. Et fjerde trekk er økt privatisering og økt valgfrihet for elever og foreldre. I mange land har innslaget av privatskoler vært stort, blant annet i England som i generasjoner har hatt eliteskoler. Der har myndighetene nylig vedtatt et investeringsprogram på om lag 500 milliarder kroner over de neste 15 år som skal finansiere nybygging og rehabilitering av alle skoler. De som legger inn anbud på å bygge skoler får beskjed om å sørge for at it-infrastrukturen skal ligge sentralt i planene. Dessuten blir alle britiske skoler nå, ifølge Financial Times, oppmuntret til å søke sponsorer fra lokalt næringsliv og til å utvikle spesialiteter innenfor spesielle fag.

SAMTIDIG SKJERPES konkurransen mellom universiteter og høyskoler. Universitetet i Oslo vrir seg i smerte over på to år å ha falt fra 101. til 178. plass på rankingen over verdens beste universiteter. Rektor Geir Ellingsrud forklarer det delvis i en kronikk i Aftenposten med at målekriteriene endrer seg hele tida. Men slike nasjonale innvendinger preller av på internasjonale statistikker. Denne uka kom også lista over de 1250 selskapene i verden som bruker mest på forskning og utvikling. Lista toppes og domineres av amerikanske selskaper. De og asiatiske øker i forhold til europeiske. Det er store overskudd og sterkere global konkurranse som driver opp innsatsen. På lista finner vi finske Nokia på 17. plass og svenske Ericsson på 31. Ingen norske. Det er denne virkeligheten kunnskapsminister Øystein Djupedal lever i, med en annen ideologisk tilnærming enn dem som leder racet. Det er ikke lett.