Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«The blob» stilles ut i dyrehage:

Hjerneløs «klatt» har 720 kjønn

Den ser ut som en sopp, men oppfører seg som et dyr - og finnes også i Norge.

«The Blob»: Navngitt etter en skrekkfilm på 50-tallet stilles denne klatten ut i en dyrehage i Paris. Den har 720 kjønn, men er hverken et dyr eller en plante. Så hva i alle dager er dette? Video: Endre Vellene / Dagbladet Vis mer

«The blob», best oversatt til «klatten», skaper overskrifter verden over.

Medier som CNN, The Guardian og Reuters har alle omtalt den gule organismen, som fra lørdag av stilles ut i en zoologisk hage i Paris.

Det er «klattens» egenskaper som får mange til å heve øyenbrynene:

Ifølge The Guardian ser organismen nemlig ut som en sopp, men oppfører seg som et dyr. Den har ingen munn, mage eller øyne, men kan finne mat og fordøye det.

UNDER LUPEN: Physarum polycephalum er mye brukt i forskningseksperimenter, skriver The Guardian. Fra lørdag av er den gule organismen å se i zoologisk hage i Paris. Foto: Stephane De Sakutin / AFP / NTB scanpix
UNDER LUPEN: Physarum polycephalum er mye brukt i forskningseksperimenter, skriver The Guardian. Fra lørdag av er den gule organismen å se i zoologisk hage i Paris. Foto: Stephane De Sakutin / AFP / NTB scanpix Vis mer

Finnes i Norge

«Klatten» er en såkalt slimsopp av typen physarum polycephalum. Ifølge Universitetet i Oslo er physarum polycephalum også å finne i Norge.

CNN skriver at slimsoppen har nesten 720 kjønn, men ingen hjerne. Den encellede organismen kan imidlertid hele seg selv dersom den blir delt i to.

- Vi vet helt sikkert at det ikke er en plante, men vi vet egentlig ikke om det er et dyr eller en sopp, sier Bruno David til Reuters.

David er direktør ved Naturhistorisk Museum i Paris, som den zoologiske hagen er tilknyttet, og beskriver organismen som «et av naturens mysterier».

Lærer av hverandre

Direktøren påpeker at organismen oppfører seg «overraskende» til å se ut som en sopp.

Han trekker spesielt fram den hjerneløse «klattens» evne til å lære:

- Hvis du slår sammen to «klatter», vil den ene som har lært noe overføre sin kunnskap til den andre, sier David til Reuters.

FORSKER PÅ SLIMSOPP: Mykolog Edvin Johannesen. Foto: Jarle Nyttingnes
FORSKER PÅ SLIMSOPP: Mykolog Edvin Johannesen. Foto: Jarle Nyttingnes Vis mer

Ikke en sopp

Edvin Johannesen er utdannet mykolog - soppforsker - ved Universitetet i Oslo, og skrev hovedoppgave om slimsopp.

Men til tross for hva navnet indikerer, er ikke «the blob» en sopp, forklarer Johannesen.

- Dette er verken plante, dyr eller sopp. Det tilhører et eget rike med encellede organismer som kalles protozoer. De plasseres i samme gruppe som amøber.

Slimsoppene kan lage store slimmasser som forflytter seg med pulserende bevegelser. Derav navnet «the blob», oppkalt etter kultfilmen fra 1958, der en voksende, utenomjordisk slimklatt utgjør en trussel mot en småby i Pennsylvania.

ZOMBIE: Har du hørt om cordyceps? Soppen har et helt unikt angrep. Video: National Geographic/Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

Finnes i Norge

Ifølge Johannesen har vi over 360 arter med slimsopp i Norge. Tre av de mest iøynefallende har fått de folkelige navnene heksespytt, trollsmør og ulvemelk, og er å finne stort sett over hele landet.

Arten som stilles ut i Paris er imidlertid et sjeldent funn her hjemme, skal vi tro mykologen.

Han bekrefter at slimsopper har nærmere 720 «kjønn».

- For at to slimsopper skal kunne parre seg, må disse cellene være genetisk forskjellige, for å forhindre innavl. De kan ikke komme fra samme moderorganisme. Du kan kalle det kjønn, men det blir vel riktigere å kalle det «parringstyper».

I NORGE: Slimsopp-arten fuligo septica, med det langt mer folkelige navnet trollsmør, avbildet i Enebakk kommune i Akershus. Foto: Steinar Myhr / NN / Samfoto / NTB scanpix
I NORGE: Slimsopp-arten fuligo septica, med det langt mer folkelige navnet trollsmør, avbildet i Enebakk kommune i Akershus. Foto: Steinar Myhr / NN / Samfoto / NTB scanpix Vis mer

«Slurper i seg» fluesopp

At slimsoppen er i stand til å finne og fordøye levende mat, er også et faktum.

- Denne slimmassen som kryper rundt, kan for eksempel omslutte en stor fluesopp, og slurpe i seg hele fluesoppen. Den blir rett og slett borte, sier Johannesen, som for tida jobber med en større artikkel om nettopp slimsopp.

Grunnen til at organismen studeres av «soppfolk», som Johannesen kaller seg selv og sine kolleger, er for øvrig at slimsoppen danner fruktlegemer som kan likne på sopp og som produserer sporer.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media