PÅGREPET: Khalid Sheikh Mohammed ble pågrepet i Pakistan for å har orkestrert terrorangrepene 11. september 2001. Siden har han sittet i en rekke CIA-fengsler og militærbaser. Her fotografert kort tid etter pågripelsen i 2003. Foto: AP / NTB Scanpix
PÅGREPET: Khalid Sheikh Mohammed ble pågrepet i Pakistan for å har orkestrert terrorangrepene 11. september 2001. Siden har han sittet i en rekke CIA-fengsler og militærbaser. Her fotografert kort tid etter pågripelsen i 2003. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

«Hjernen bak 11. september-angrepet» vil snakke. Har «seks avsnitt» om CIA-kandidaten

Khalid Sheikh Mohammed hevder han har informasjon om Trumps kandidat til CIA-sjef, Gina Haspel.

(Dagbladet): Helt siden Donald Trump 23. mars i år sa at han ønsket at Gina Haspel skulle overta jobben som CIA-direktør, har sistnevnte stått i en storm.

Til tross for at Trumps kandidat til å lede etterretningsbyrået blir beskrevet som høyt respektert internt i byrået, er det mange som har ytret bekymring over Haspels fortid. Nettopp på grunn av hennes rolle i det omstridte amerikanske torturprogrammet som ble innført etter terrorangrepene 11. september 2001.

Nå tyder mye på at mannen amerikanske myndigheter mener var hjernen bak terrorangrepene 11. september i 2001 ønsker å gjøre det hele verre for henne, skriver The New York Times.

Har seks avsnitt

Khalid Sheikh Mohammed (53), var arkitekten bak angrepet som drepte nesten 3000 uskyldige mennesker på septemberdagen i 2001.

PRESSET: Gina Haspel ble i nominasjonshøringen i Senatets etterretningkomité i dag presset om hennes fortid som spion og hennes rolle i kontroversielle avhørsprogram. Foto: NTB Scanpix
PRESSET: Gina Haspel ble i nominasjonshøringen i Senatets etterretningkomité i dag presset om hennes fortid som spion og hennes rolle i kontroversielle avhørsprogram. Foto: NTB Scanpix Vis mer

I en begjæring til en militærdommer på Guantánamo bay - militærfangeleiren der han sitter fengslet - har Mohammed bedt om tillatelse til å dele «seks avsnitt med informasjon» om Haspel til Senatets etterretningskomité, som har jobben med å godkjenne den nye CIA-sjefen.

Det er et mysterium hva disse seks avsnittene er, og om Mohammed bare har interesse av å komme med antiamerikansk propaganda.

Hans forsvarere mener imidlertid informasjon terroristen sitter på, er viktig.

Oberstløytnant Derek Poteet, som har forsvart Mohammed mot en potensiell dødsstraff, sier følgende til CNN.

- Dommeren har bedt om en hurtig redegjørelse om saken, sier han.

Det er uklart om eventuell informasjon Mohammed kommer med, kan ha noen innvirkning på nominasjonen. Trump har tidligere kritisert Haspels motstandere med at hun blir straffet fordi hun var for tøff med terrorister.

KASTET UT: Med budskap om å stenge det kontroversielle Guantanamo-fengsel og «stopp tortur», ble denne mannen kastet ut av Senatets høring minutter før den startet i ettermiddag. Foto:REUTERS/Kevin Lamarque / Video: CNN Vis mer

Torturert

Khalid Sheikh Mohammed, kalt KSM, ble pågrepet i Pakistan i 2003 og har siden 2006 sittet i fangenskap på Guantánamo.

Han ble først holdt fanget i CIAs Salt Pit-fengsel i Afghanistan. Etter det som skal ha vært bare noen «få minutter» med vanlige avhør, skal han ha blitt utsatt for såkalte «enhanced interrogation techniques» - som er en eufemisme for amerikanernes tortur- og avhørsmetoder av krigsfanger etter 11. september.

Mohammed skal blant annet ha blitt nektet søvn, blitt utsatt for slag, dynket i vann og utsatt for «rektal rehydrering» uten noe medisinsk grunnlag for nettopp det.

Seinere i 2003 ble han flyttet til en annen «black site» (et hemmelig CIA-fengsel) der CIA skal ha utsatt ham for waterboarding (simulert drukning) 183 ganger, før han ble overført til et annet hemmelig fengsel i Romania.

Miami Herald meldte for to uker siden at skanninger indikerer at Mohammed kan ha fått hjerneskader som følge av den brutale behandlingen han fikk mens han var anholdt av CIA. Dersom dette stemmer, kan det være mindre sannsynlig at han får dødsstraff.

Rettssaken etter 11. september har drøyd ut som følge av de mistenktes opphold i CIA-leire. Det har vært høringer i saken siden 2012, men den er ennå ikke berammet.

Grillet i uvanlig høring

Gina Haspel ble på sin side grillet av Senatets etterretningskomité i dag i en spesiell høring. Hun har i 33 år vært spion, og i motsetning til de fleste som må gjennom slike hører, er lite om hennes personlige liv kjent for offentligheten.

Utfallet av nominasjonsprosessen er fortsatt uklart, og republikanerne, som bare har flertall på én senator, trenger demokratenes stemmer. Det hvite hus tror nominasjonen kommer gjennom, og etter dagens høring uttalte den demokratiske senatoren Joe Manchin at han vil stemme for Haspel.

Mange av hans partifeller er kritiske på grunn av CIA-bakgrunnen og fordi hun ledet et hemmelig CIA-fengsel i Thailand etter 11. september, der fanger skal ha blitt utsatt for tortur.

Haspel har bemannet en rekke CIA-stasjoner verden rundt etter at hun ble ansatt i 1985. Men det amerikanere flest har vist størst interesse for er Haspels rolle i det omstridte amerikanske torturprogrammet som ble innført etter terrorangrepene 11. september 2001.

Ødelagte videoopptak

I en lang rekke rapporter, også i nedgradert materiale fra CIA, beskrives det hvordan al-Qaida-mistenkte ble kastet mot vegger og utsatt for gjentatte tilfeller av waterboarding - en form for vanntortur som innebærer simulert drukning - under avhør.

Det fantes også videoopptak av dette, bevis som Haspel var involvert i å slette. Haspel benektet under dagens høring at hun framstår på disse videoopptakene.

I 2013 ble hun den første kvinnelige fungerende direktør for CIAs hemmelige virksomhet, men måtte gå av etter bare tre uker som følge av mistanker om at hun hadde en ledende rolle i bruk av torturmetoder, inkludert «waterboarding» - en torturmetode som simulerer drukning.

Haspel sier selv under høringen at byrået høstet «dyr lærdom» da de brukte brutale avhørsmetoder etter 11. september.

Hun lovet som ventet at CIA ikke vil drive tortur med henne i sjefsstolen.

- Skjer ikke igjen

Haspel sa i Senatet at det i ettertid er klart at CIA ikke var godt nok forberedt og ikke hadde god nok kunnskap om bruken av waterboarding og avhørsmetoder som å holde fanger våkne i lange perioder.

- Etter å ha jobbet i denne forvirrende tida, kan jeg personlig love dere, klart og uten reservasjoner, at under min ledelse kommer CIA ikke til å gjenoppta noen slike internerings- og avhørsprogrammer, sa Haspel.

Samtidig passet hun på å rose CIAs ansatte for den innsatsen hun mener de gjorde for å beskytte USA etter terrorangrepet, sett i lys av de juridiske verktøyene som de da hadde lov til å bruke.

Under høringen måtte Haspel også svare på hva hun ville gjort hvis Trump hadde beordret henne til å bruke waterboarding mot en fange. Her svarte Haspel at hun ikke tror Trump vil be henne om det, samtidig som hun understreket at byrået ikke er rette sted for å gjennomføre avhør, og at det ikke har ekspertise på dette feltet.