BLIR VERDENSBERØMTE:
Edvard og May-Britt Moser er ekteparet som har funnet fram til stedsansen i sin hjerneforskning.
BLIR VERDENSBERØMTE: Edvard og May-Britt Moser er ekteparet som har funnet fram til stedsansen i sin hjerneforskning.Vis mer

Hjernen er en avansert datamaskin

Også vi har et eget operativ-system

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag ble det kjent at ekteparet May-Britt og Edvard Moser er tildelt årets nobelpris i fysiologi og medisin for sin hjerneforskning.

De er henholdsvis leder og nestleder ved Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU. Her har de de siste 20 åra ledet et arbeid med hukommelsesforskning på rotter og mus.

Indre GPS 800 rotter og mus løper rundt på Kavlisenteret for å kunne vise hvordan hjernens «indre GPS» fungerer.

I 2005 oppdaget ekteparet Moser gittercellene, eller gridecellene, i hjernen. Disse behandler hukommelse og stedsans. Psykologiprofessorene hadde oppdaget hjernens koordineringssystem. Det var første gang det var mulig å knytte en mental funksjon direkte til aktiviteter på cellenivå i hjernen.

- Dette er fantastisk, utrolig gledelig og veldig velfortjent, sier Johan Frederik Storm, hjerneforsker ved Universitetet i Oslo, Medisinske fakultet.

Han var en del av samme miljøet som ekteparet Moser da de jobbet med sin doktoravhandling, og de har også seinere hatt noen felles prosjekter.

- Moser har oppdaget et nytt fenomen. Hjernen danner helt egne mønstre som vi bruker til å orientere oss. Dette systemet er er abstrakt og ubevisst, og bare indirekte knyttet til den ytre verden, sier Storm.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sier dette er helt grunnleggende forskning, som endrer vår forståelse av hvordan hjernen virker.

Denne hjerneforskningen kan, med å avdekke nervecellenes funksjon, få stor betydning for forskningen på Alzheimers sykdom.

Hjerneforskerne Moser tok utgangspunkt i sin mentor, amerikanske John Michael O Keefe sin forskning. O?Keefe mottar også nå Nobelprisen i medisin sammen med Edvard og May-Britt Moser.

Hjernens kart I 1971 oppdaget O Keefe ved University College London at bestemte nerveceller i hippocampus reagerer på konkrete steder, skriver NTNU på sine hjemmesider. Han så hvordan steder ble loggført i hjernen når rotter flyttet seg fra sted til sted. Det tydet på at cellene kunne danne et virtuelt kart over dyrets plassering.

Ekteparet Moser fikk i 1996 innblikk i denne kunnskapen og videreførte den på Kavlisenteret i Trondheim.  I 2005 oppdaget Moser-grupa celler i en del av hjernebarken, entorhinal cortex-regionen i rottehjerner. Dette fungerer som et navigasjonssystem.

- Det er utrolig at vi ikke går oss bort, har May-Britt Moser uttalt til Nature.

Disse gridecellene er hjernens indre GPS, som forteller hvor vi er, hvor vi har vært og hvor vi skal. Gridecellene er seinere påvist i en rekke dyrearter, også hos mennesker.

I tidlige stadier av alzheimer er området i hjernen hvor gridecellene befinner seg ofte skadet. Derfor kan nobelprisvinnernes forskning om hvordan hukommelse og kognitive evner går tapt, ha stor betydning for forskning på alzheimer.

Nøkkelen til hukommelse Ekteparet Moser har siden oppdagelsen av gridecellene undersøkt hvordan disse virker sammen med resten av hjernen. Å finne ut hvordan gridecellene virker, kan inneholde nøkkelen til forstå hvordan minner blir lagret og også hvordan de går tapt. Hukommelsen er ofte knyttet til stedsansen, og mange ser for seg stedet de fikk informasjonen før de husker hva den innholder.

Hjerneforskning har nå sin gullalder. Forskningsmiljøet i Norge er sterkt, sett i internasjonal sammenheng, mener hjerneforsker Storm ved UIO.

- Hjernen er det mest komplekse vi kjenner til i hele universet. Feltet har modnet og viktige teknologiske nyvinninger gjør det nå mulig å gjøre store framskritt, sier Storm.

Hjernen kan sammenliknes med en datamaskin. Den har sitt eget operativsystem.

- Hjernen er kan sammenliknes med en datamaskin, men er langt mer komplisert enn datamaskiner, og mye mer komplisert en man trodde før. Tidligere trodde man at hver enkelt hjernecelle var nærmest som en enkel transistor, som kan skrus av og på, men nå vet vi at hver celle er nærmest som en datamaskin i seg selv, sier Storm.

Lik rotter Hjernen til rotter og mennesker er veldig like, forteller hjerneforsker Storm. Forskning på rotters hjerne kan derfor lett overføres til mennesker.

- Over 95 prosent av funksjonene og mekanismene er svært like i vår hjerne og en rottes hjerne. De grunnleggende mekanismene hos alle pattedyr er ganske like, så kommer slike ting som språk som finnes bare hos mennesker,  i tillegg, sier Storm.

- Det er ikke utenkelig at en i framtida også vil finne andre spesialiserte celler i andre deler av hjernebarken som styrer lignende abstrakte, mentale prosesser der, sier Storm.

I desember i fjor vant Edvard og May-Britt Moser Horwitzprisen, som deles ut av Columbia University i New York. Tidligere har 43 vinnere Horwitzprisen, av 91 totalt, seinere mottatt nobelpriser.

Det er ti år siden Norge sist vant en nobelpris, da Finn E. Kydland vant økonomiprisen i 2004.

HJERNEBARKEN Her sitter entorhinal cortex-regionen i hjernebarken, som inneholder stedsansen vår. Foto: Scanpix
HJERNEBARKEN Her sitter entorhinal cortex-regionen i hjernebarken, som inneholder stedsansen vår. Foto: Scanpix Vis mer