TRENINGSIVER: Jannicke Boug (40) og Ole Hermundslid (56) har begge opplevd slag. Men de gir seg ikke. - Uff, dette er vanskelig for meg. Men her om dagen gikk det sånn
nogenlunde å spise med kniv og gaffel. Jeg må vedlikeholde det jeg lærer, sier Boug. Foto: Thomas Rasmus Skaug
TRENINGSIVER: Jannicke Boug (40) og Ole Hermundslid (56) har begge opplevd slag. Men de gir seg ikke. - Uff, dette er vanskelig for meg. Men her om dagen gikk det sånn nogenlunde å spise med kniv og gaffel. Jeg må vedlikeholde det jeg lærer, sier Boug. Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

Hjerneslagrammede Jannicke (40): - Den som gir seg, er en dritt

Mellom 250 og 300 personer under 45 år får hvert år hjerneslag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Yngre mennesker har i gjennomsnitt bedre prognose enn eldre om de blir rammet av slag. Veldig mange blir helt bra, sier Bente Thommessen, overlege ved seksjon for akutt slagbehandling ved Ahus.

Mange unge kommer seg godt fra klassiske symptomer som lammelse og språkvansker. Økt trettbarhet, konsentrasjons- og hukommelsesvansker kan henge igjen.

««Har man først fått slag, er det økt risiko for nye. Derfor er det viktig å gjøre noe med risikofaktorene.»» Bente Thommessen, Ahus

- Det er et større potensial for å bli bedre hos yngre. Andre områder i hjernen enn de som er skadet kan ta over funksjoner. Den muligheten varer hele livet, men det går tregere etter hvert, sier Bent Indredavik, avdelingsoverlege ved St. Olavs Hospital.

Likevel kan det bli et større misforhold mellom de krav pasienten setter og funksjoner som er redusert.

- Unge har større krav til livet, til oppgaver og aktiviteter de skal mestre. Derfor er utfordringen ved å få slag før 45 år ofte større enn hvis det rammer seinere i livet, sier Indredavik.

OVERLEGE: Bent Indravik, St. Olavs Hospital, og faglig leder Norsk hjerneslagregister.
OVERLEGE: Bent Indravik, St. Olavs Hospital, og faglig leder Norsk hjerneslagregister. Vis mer

Økning hos unge

Rundt 250-300 personer mellom 18 og 45 år får hvert år hjerneslag i Norge, viser tall fra Norsk hjerneslagregister.

Registeret har eksistert for kort til å kunne fortelle om eventuelle endringer, men tall fra Sverige viser at det er en viss økning i antall slag i denne aldersgruppen. I de eldre aldersgruppene faller forekomsten.

- Det spekuleres på hva denne økningen kan komme av, om det er økende inaktivitet, vektproblematikk og diabetes. På disse områdene vet vi fra HUNT-undersøkelsene at det er endringer og dette er faktorer assosiert med økt risiko for hjerneslag, sier Indredavik, som er faglig leder i Hjerneslagregisteret.

For å komme seg best mulig, er det viktig å ta fatt på opptreningen tidlig.

OVERLEGE: Bente Thommessen, Ahus.
OVERLEGE: Bente Thommessen, Ahus. Vis mer

- Pasientene får som oftest et rehabiliteringsopphold den første tida etter et hjerneslag, men når de første ukene eller månedene er gått, er mulighetene for ytterigere rehabilitering ofte svært begrenset. Tilbudet til unge slagpasienter burde vært bedre, sier Thommessen.

Tåler hard trening

- Aktiv, intensiv trening kan stimulere skadede områder i hjernen til å reorganisere seg. Yngre har større hjernereserver. Effekten av trening er størst de første månedene, men man kan bli bedre i lang tid etterpå. Trening er også viktig for å beholde den funksjonen du har opparbeidet deg, fortsetter hun.

Overlege Indredavik legger ikke skjul på at de ikke vet nok om hvordan behandle kognitive vansker som hukommelsessvikt hos unge etter slag.

FYSIOTERAPEUT: Tor Ivar Gjellesvik, NTNU og St. Olavs Hospital
FYSIOTERAPEUT: Tor Ivar Gjellesvik, NTNU og St. Olavs Hospital Vis mer

- Fysisk trening og å oppnå god kondisjon er av de viktigste behandlingstiltakene vi kjenner. Slagpasienter tåler godt hard trening og dette er spesielt viktig for unge der målet er å komme tilbake til et meget aktivt liv, sier Indredavik.

- Tester viser at kondisjonstrening gir bedring i gangtempo og balanse mange år etter slaget. Gode resultater av trening er fullt mulig mer enn 10 år etter slag, sier Tor Ivar Gjellesvik, stipendiat ved NTNU og fysioterapeut ved Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs Hospital.

Risikofaktorer

Han mener man ikke bør legge så mye vekt på og terpe på de funksjonene som er tapt.

- Da er et godt alternativ å trene styrke, kondisjon, balanse og bli mer aktiv. Det gir generelle helsegevinster, sier Gjellesvik.

Har man først fått slag, er det økt risiko for nye. Derfor er det viktig å gjøre noe med risikofaktorene, understreker Thommessen. Også her er fysisk aktivitet viktig.

- Røyking, høyt blodtrykk og diabetes er kjente risikofaktorer for slag, men også fysisk inaktivitet er en faktor, sier Thommessen.