Hjernevasket til å ta skylda?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JOE ERLING JAHR og Ole Nicolai Kvisler blir sittende aleine på tiltalebenken i noen få minutter, men veksler ikke så mye som et øyekast. Uten forsvarere ser de ut som to alminnelige unggutter ved et bord, men de blir sittende og stirre tomt ned i bordplata. Få meter unna sitter mor til den 15 år gamle Benjamin Hermansen de to er tiltalt for å ha drept fordi han var mørkhudet. Jahr tilhørte kretsen rundt den nynazistiske gruppa Boot Boys, mens Kvisler var en lederskikkelse i Blood & Honour. De har ikke mye ære. Nå slåss de bare om hvem som har minst blod på hendene. Jahr har endret forklaring og sier det var Kvisler som først løp ut av bilen og overfalt Benjamin. Han mener Kvisler må ha stukket Benjamin i brystet før han selv gikk ut av bilen for å være like «tøff» som kameraten.

PÅ 21-ÅRSDAGEN SIN står Jahr i Borgarting lagmannsrett og vet han risikerer 21 års fengsel. Er det derfor han husker noe helt annet enn i tingretten? Eller er det virkelig fordi han nå er ute av nazimiljøet og ikke lenger føler noen lojalitet til Kvisler? I tingretten ble begge dømt for drap med rasistisk motiv fordi rettsmedisinerne kom til at Benjamin var stukket med to forskjellige kniver. Likevel er det første gang Jahr sier at han så kameraten med kniv. Han hadde kastet sin egen kjøkkenkniv da han så Kvisler stå der med en blodig, sammenleggbar jaktkniv.

- STAKK DU HAM OGSÅ? spurte Jahr. - Ja, så du ikke det? skal Kvisler ha svart. Jahr hevder ikke lenger at han stakk Benjamin Hermansen ved et uhell fordi han falt over ham. Han forklarer hvordan 15-åringen falt over et gjerde og at han selv satt med et kne i ryggen på ham da han stakk. Han er langt på vei til å innrømme straffskyld for det som skjedde, men ikke at det var han som drepte. Det var et knivstikk i hjertet som førte til at Benjamin blødde i hjel.

JAHR HAR SIN EGEN forklaring på hvorfor han ikke lenger vil beskytte sin tidligere kamerat. Han sier han var mer eller mindre hjernevasket og så lojal at han ba dem legge all skyld på ham da han rømte til København. Det kan godt være riktig. Forklaringen om underkastelse og lojalitet er som hentet ut av ei lærebok om psykologisk atferdsmønster i et kriminelt ungdomsmiljø. Den passer kanskje litt for godt når han sier han har fått hjelp av psykologer i fengselet og dessuten møtt mennesker av annen hudfarge. Han bruker psykologenes egne ord i en litt institusjonalisert forklaring.

HAN FORKLARER SEG som et offer som ble skviset ut av sitt eget ungdomsmiljø og «sugd opp» blant høyreekstremister. Men han føler seg brydd og kommer i forsvarsposisjon når han gang på gang blir konfrontert med Hitler-slagord og rå rasehets på hjemmesidene sine. De som har sett ham i fjernsynsintervju, vet at han har hatt en trist og vanskelig oppvekst, men i retten må han forklare seg to- tre meter fra ei mor som hadde en sønn som ikke fikk vokse opp.