Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Røde Kors advarer mot isolasjon i norske fengsel

- Hjerteskjærende samtaler i fengslene

Siden 1960 har frivillige fra Røde Kors besøkt innsatte i norske fengsel. Det de ser gir grunn til bekymring, mener organisasjonen.

MYE ISOLASJON: - Det kjennes som å være i et hundebur, fortalte denne innsatte om tida i isolasjon, da Dagbladet snakket med ham i Oslo fengsel før jul.
MYE ISOLASJON: - Det kjennes som å være i et hundebur, fortalte denne innsatte om tida i isolasjon, da Dagbladet snakket med ham i Oslo fengsel før jul. Vis mer

Røde Kors har for første gang samlet erfaringene fra sine frivillige besøksvenner i norske fengsel, til en rapport som presenteres i dag.

Her advarer de mot helseskadelig isolasjonsbruk, som ofte rammer grupper som allerede er utsatt, med dårlig helse og problemer som rusmisbruk.

Røde Kors møter også i Kontroll- og konstitusjonskomitees høring på Stortinget i dag. Høringen kommer etter at Sivilombudsmannen i sommer slo alarm om at Norge brøt internasjonale konvensjoner.

- Dette er en utfordring vi har sett over lang tid, sier Carola Ruud, nasjonal fagansvarlig for Røde Kors´ visitortjeneste.

Hun mener de frivillige gjennom sine regelmessige besøk, har et unikt perspektiv.

- Hjerteskjærende

Det er velkjent at isolasjon gjøre folk syke. I verste fall kan det blir kroniske problemer med å forholde seg til andre eller psykoser. At den norske isolasjonsbruken kan skade muligheten for en god tilbakeføring til samfunnet er også en av hovedkonklusjonene i Røde Kors' rapport.

En av dem som kjenner seg igjen i det som kommer fram, er besøkende Lise Berge Brattvåg.

Angst og depresjon

- Det har vært noen hjerteskjærende samtaler der jeg har tenkt at slik som dette skal det ikke være. Min erfaring er at alle utfordringene de innsatte har, blir forsterket når de sitter alene mange timer om dagen som de gjør, sier Brattvåg.

Den europeiske torturforebyggingskomiteen har anbefalt at innsatte minimum bør tilbringe åtte timer utenfor cella hver dag. I Danmark og Sverige er minstestandarden på 12 timer. I Norge er en av fire innsatte alene på cella si i 16 timer eller mer. I helger og ferier er det enda verre. Lav bemanning er mye av årsaken.

Fra de innsatte får de frivillige høre at isolasjonen kjennes på gruppen gjennom angst, depresjon eller fysisk smerte.

– Enkelte har sagt til meg at det ville vært bedre å dø og at de ikke vet hvordan de skal mestre livet når de kommer ut, forteller Brattvåg.

Samtalene med en eldre mann hun besøkte over lengre tid gjorde ekstra inntrykk. Hun opplevde at han ble mer og mer distansert, fikk kortere lunte og var mindre delaktig i samtalene. Selv om han ikke hadde noe han skulle ha gjort, virket han stresset.

– Da jeg tok det opp med ham fortalte han meg at han var i ferd med å visne bort innenfra. Det var slik det kjentes ut for ham, sier Brattvåg.

- Tar det med deg ut

Marius Solly har sittet i fengsel i tolv år, og vært mange lange timer alene på cella. Nå har han vært ute i frihet siden oktober og er en del av Røde Kors’ nettverk etter soning. Han forteller at han følte seg som en zombie.

- Du spiser alle måltidene dine på cella, snakker med deg selv og TV-ene og det er nesten så du lager deg fantasivenner for å ha noen å snakke med. Med tida er det ikke bra, det er ting du tar med deg ut igjen.

Nå sier han at han har vært veldig heldig og fått en god oppfølging.

Likevel merker han ettervirkningene.

- Jeg kan trekke meg tilbake litt, må sitte litt på toalettet, få tilbake pusten og lande litt. En blir usikker og tar ting på en annen måte enn før.

- Jeg har vært veldig heldig nå og har mange rundt meg som kan hjelpe meg. Vanligvis har du ikke det når du slipper ut. Da er det lett å hoppe av og gå tilbake til det miljøet en er vant til å tilhøre, sier han.

Høring i Stortinget

– De aller fleste innsatte skal ut. Hvis de innsatte gis en mulighet til å endre sine liv, kvitte seg med rusbruk og andre utfordringer så vil det gavne oss som samfunn og beskytte mot kriminelle handlinger i framtida, sier Carola Ruud om hvorfor vi skal bry oss.

– I tillegg er det det humanitære. Straffen er frihetsberøvelse. Isolasjon blir en ekstra straff i straffen, sier hun.

- Trenger hjelp

Den relativt nyslåtte lederen i fengselet Nils Leyell Finstad innrømmet at han kjente seg igjen i bildet som Sivilombudsmannen tegnet av isolasjonbruken da Dagbladet besøkte Oslo fengsel før jul.

Han mener mye er gjort i Kriminalomsorgen det siste halve året, men at en trengte hjelp for å unngå isolasjonsskader.

- Det er langt igjen før vi er der at norske innsatte ikke skades fordi de sitter for mye isolert. Skal vi klarer mer må vi ha hjelp.