Hoder skal rulle

Hissige forsøk på å slå politisk mynt på bakterier, er avslørt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SELVFØLGELIG er det lov å prøve seg. Landet hadde fått ny regjering. Den gamle lå oppløst i skyggenes dal. Siv Jensen hadde overtatt som opposisjonens leder og statsministerkandidat. Ingen spurte lenger etter Erna Solberg. Samtidig var uskyldige barn innlagt på sykehus med alvorlig nyresvikt som følge av en livsfarlig bakterie som fortsatt var på dødbringende frifot. Ett dødsfall seinere, mens etterforskerne i Mattilsynet og Folkehelsa var i ferd med å ringe inn den skyldige i kjøttdeig fra Gildeanlegget på Rudshøgda, så tidligere matminister Lars Sponheim sitt snitt. Etterforskerne hadde, som Matloven påbyr, handlet på mistanke og meddelt offentligheten at de også fulgte andre spor. Ettersøkte kunne holde til i krydder fra importøren Arne B. Corneliussen i Oslo, i spekepølse fra Gilde i Sogndal. Dermed innrømmet etterforskerne at sporene ikke ledet entydig i èn retning. Så endelig, på vegne av opposisjonen på Stortinget, kunne Sponheim innta positur og kreve at landbrukminister Terje Riis-Johansen måtte trekke seg fra E.coli-saken som «ropte på politisk lederskap».

I DET MINSTE brakte han et skeivt smil fram hos en og annen. Som Erna Solberg også gjorde ufrivillig, da hun i TV-debatten i Standpunkt så retorisk rådvill inn i kamera og spurte, som i nød: «Hva vi nå skal spise?» Nå står ikke minst Frp klar og peker på hodene som skal rulle. Som om velstandslandet med bugnende matbord, kjøttdisker og frysere, med ferskmat og tørrmat og penger og gull på stabburet, var kastet ut i en samfunnsomveltende sultkatastrofe mens etterforskningen pågikk. Det hersket ganske riktig en begrenset og midlertidig unntakstilstand i matfatet, og fortsatt er det fare for nye utbrudd av E.coli-smitte. Men som de fleste av oss har rukket å erfare, er det fullt mulig å lytte til fagfolk samtidig som vi bruker eget hode. Det lar seg knapt gjøre å tilfredsstille kravene til entydighet så lenge etterforskerne må lete flere steder samtidig og gi all den informasjonen vi krever underveis. Det er når morderen er tatt at vi skal la det gå politikk i maten, nedsette granskingskommisjoner og eventuelt flytte Mattilsynet over i Helsedepartementet når næringen skal kikkes i kortene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET HAR SLÅTT meg at det er grunn til å advare mot å infantilisere en hel nasjon, selv når farer truer. Jakten på smittekilden må pågå for full styrke for å hindre epidemier og avgrense utbrudd, men verken politikere eller matvareprodusentene vil noen gang kunne garantere at farlige bakterier ikke slipper inn i maten vår. For et par år siden innstilte Mattilsynet stikkprøvetestingen av norsk kjøtt for E.coli, skriver VG. Årsaken var at man nesten ikke fant noe gjennom testene. Til gjengjeld har Mattilsynet nå funnet E.coli i Gildepølser fra Sogndal. Skadeomfanget lar begrenses ved at maten kan spores tilbake til produsent gjennom leddene i omsetningskjeden. Men når pølsa kan bestå av opptil 40 ingredienser som alle skal spores tilbake til start, bør selv Frps næringspolitiske talsmann, Øyvind Korsberg, kunne kunne vente noen timer med å kreve hoderulling i Mattilsynet.

INFORMASJON ut til folket er hovedkravet når smittealarmen går. Informasjonsbehovet er uendelig. Vi vet det fra de radioaktive Tsjernobyl-utslippene og salmonellafunnene i Nidar-sjokoladen på 80-tallet, til den dødelige legionellebakterien som i fjor satte både Østfold og resten av landet i alarmberedskap. Uten at vi behøver å gå så langt som direktøren i Forbrukerrådet, Erik Lund-Isaksen, som har rettet følgende krav til staten på vegne av oss alle: «Folk vil vite hva de kan ha til middag, og hvordan de skal lage den.» Jeg sier ikke mer. Annet enn at folk også etterlyser kunnskap om reinhold på kjøkkenet. Døgnkontinuerlig informasjon på nettet er et minimumskrav fra et stort og trygghetssøkende publikum. Der historiske epidemier tidligere utryddet hele befolkninger uten andre enn Vårherre å anklage, henviser det moderne menneskets i dag til retten til å leve trygt, til å finne den skyldige når tryggheten svikter. En stat, en instans, et tilsyn å holde ansvarlig. En produsent å rette erstatningskravene mot.

JAKTEN på E.coli-bakterien skal granskes i detalj og jeg spår allerede nå at regjeringen blir sittende. En ny smittefare har allerede landet og både Veterinærinstituttet, Mattilsynet og Norsk Ornitologisk Forening er i full beredskap. La oss håpe at Erna Solberg ikke velger seg fugleinfluensaen som fanesak fram til kommunevalget neste høst.

ALARM: Hva skal vi nå spise?