Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Hoderulling har begrenset verdi

- Viktigst å rydde opp i systemene, mener statsviter Frank Aarebrot

I PRESS: Politidirektør Øystein Mæland er i hardt vær etter 22. juli-kommisjonen la fram sin rapport i går. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
I PRESS: Politidirektør Øystein Mæland er i hardt vær etter 22. juli-kommisjonen la fram sin rapport i går. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Etter at 22. juli-kommisjonen i går kom med en knusende dom over myndighetenes håndtering av terroren, har ikke kravet  om hoderulling latt vente på seg: 

- Noen må gå i den ansvarlige politiledelsen etter dette her. Jeg gir ikke ut noen navn, men det er de som er ansvarlig, sier Mette Yvonne Larsen til Dagbladet.

«En mer knusende dom kunne ikke våre myndigheter fått. De sviktet. De sviktet oss. Statsministeren erkjenner ansvaret for konsekvensene av 22. juli. Han bør ha anstendighet til å gå av», skriver VG på lederplass i dag.

- Til syvende og sist ligger ansvaret for nasjonal beredskap hos statsministeren, sier tidligere statsminister og leder for Sårbarhetsutvalget Kåre Willoch til Klassekampen.

- Hadde dette vært en mindretallstregjering, hadde den gått av i dag, sier sier lederen av Stortingets justiskomité, Frp-nestleder Per Sandberg, til Dagbladet .
 
-Begrensent verdi Statsviter Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen mener det vil ha «begrenset verdi» for regjeringen å innfri kravene.      

-  Den store styrken til 22. juli-kommisjonens rapport er jo at den både peker på enkeltpersoners ansvar og generelle systemsvikt. Det som helt klart må være viktigst nå, er å få orden på systemene, sier han til Dagbladet.

Det vil ha liten verdi å kaste vrak på ledere om systemene som sviktet får bestå, mener valgforskeren, som innledet sitt vitnemål under rettsaken mot Anders Behring Breivk med å redegjøre for sin Ap-bakgrunn.

Aarebrot er særlig kritisk til det kommisjonen har avdekket omkring allerede vedtatte tiltak som likevel ikke var implementert 22. juli i fjor. Han gir som eksempel:    

- Siden 2000-tallet har vi hatt en vanvittig vekst av direktorater, som ledes av småpaver med makt til å si nei, slik at de kan bremse politiske vedtak. Den utviklingen må bremses. Vi burde ikke hatt et politidirektorat. Vi burde hatt et Politi-, justis- og beredskapsdepartement, der politietaten lå direkte under statsråden, slik Forsvaret er organisert. Forsvarsjefen er direkte underlagt Forsvarsdepartementet og forsvarsministeren.   

- Vi trenger en bedre kultur rundt det å iverksette politisk fattede vedtak. Når det gjelder stengingen av Grubbegata, var det jo en byråkrat i byrådet i Oslo som hadde makt til å si nei, legger han til.

- Bare tull å sparke PST-sjefen
Flertallet av topplederne som har utformet og utøvd norsk justispolitikk de siste årene, har allerede gått av kort tid før eller like etter 22. juli i fjor.

De som har overtatt ansvaret, er:

• Grete Faremo (57). Overtok som justisminister 11. november 2011.

• Espen Barth Eide (46). Utnevnt til ny forsvarsminister 11. november 2011.

• Marie Benedicte Bjørnland (47). Utnevnt til ny PST-sjef 8. juni 2012.

• Øystein Mæland (52). Overtok som politidirektør 20. juni 2011.

Førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf i Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI mener det ville være tøvete å sparke den nye PST-sjefen:

- Det er bare tull å fjerne folk som ikke har gjort feil, bare fordi de har tatt over en stilling. Dette kommer til å bli en helt usedvanlig offentlig skittentøysvask, og de har jo en hel regjering å ta av om man skal finne noen å sparke. Men å fjerne folk som ikke har noe med saken å gjøre er å rette baker for smed, sier han til Forskning.no.

Han er også kritisk til hoderulling på generelt grunnlag:

- Det er ganske enkelt slik at om man forsøker å kvitte seg med folk som begår feil, så kvitter man også med muligheten til å lære, sier Arnuf, som har forsket på effekten av å kvitte seg med lederen i en helt annen situasjon, nemlig i fotballen.

- Hvitvaskingsrapport Aarberot minner likevel om at kravet om Mælands avgang ikke bunner i det han gjorde før 22. juli, men det han gjorde og sa etter terroren.  

- Da tenker jeg på Sønderland-rapporten, der politiet gikk langt i å frikjenne seg selv. Den ser jeg på som en ren hvitvaskingsrapport, sier Aarebrot til Dagbladet.

Han tror også at Mælands eventuelle avgang ville kunne hjelpe regjeringssjef Jens Stoltenberg (Ap), som nå sitter tilnærmet alene igjen med det overordnede ansvaret for beredskapssvikten 22. juli.

- Hadde det Knut Storberget (Ap) vært justisminister i dag, er jeg ikke sikker på at han ville måtte gå av. Men dersom han gjorde det, ville han ha fungert som en lynavleder for Stoltenberg. Det er klart, sier Aarebrot.  

- Skandale Også lederne av partiene Venstre og Høyre mener politiets egen granskningsrapport «nå står i et underlig lys».

- Her er det ting som har gått helt galt. Det er forstemmende at det planverket som allerede er der, ikke blir brukt. Når politiet kommer med en frifinnelse av seg selv, er det egentlig en skandale, sa Høyre-leder Erna Solberg til Dagbladet i går. 

Venstre-leder Trine Skei Grande sa seg enig:

- Interne rapporter må kunne tas på alvor på lik linje med uavhengige rapporter.

Dagbladet har vært i kontakt med stortingsgruppene til Høyre og Frp i dag. De mener fortsatt at det er for tidlig til å konkludere om enkeltpersoner bør gå av som følge av kommisjonens kritikk.

Politidirektør Øystein Mæland har siden under pressekonferansen i går og overfor Dagbladet vært klar på at han ikke vil gå av.

 

 

SKEPTISK: Statsviter Frank Aarebrot mener det er viktigere å rydde opp i systemene enn enkeltlederne bak beredskapssvikten 22. juli i fjor.  Foto: Marit Hommedal / SCANPIX
SKEPTISK: Statsviter Frank Aarebrot mener det er viktigere å rydde opp i systemene enn enkeltlederne bak beredskapssvikten 22. juli i fjor. Foto: Marit Hommedal / SCANPIX Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media