Hoffjippo i Stiftsstaden

Stemningen er opphisset blant trønderne foran prinsessebryllupet: Mange syns det blir dyrt. Men kanskje det også er vel pompøst?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TRØNDERNE HAR RØKET i tottene på hverandre om prinsessebryllupet den 24. mai. Noen av dem syns det blir vel dyrt. I Trondheim kommunes ledelse strides man om den kommunale pengebruken bør være en million kroner eller tre. Det første vil sikre videre drift av eldreboligene og barnehagene i byen, det andre beløpet, som visstnok er bevilget, fører etter hva jeg forstår til den sikre ruin på disse viktige områdene. Men festen koster skatteborgerne mer enn de tre millionene bykassa blir belastet. Noen har regnet ut at den totale utgiften for det offentlige med puss, blomster, politi, fyrverkeri og militære paradetropper blir 8,6 millioner kroner. Da renner det over for trønderne. De har oversvømmet Adresseavisen, som har aner nesten like langt tilbake som vår kongeslekt, med sinte debattinnlegg om «kongelige blodsugere», «sløsing», «en hån mot de eldre» og denne perlen: «Fjern sugerøret deres fra folkets lommer.»

NÅ ER KANSKJE DETTE ikke så veldig representative ytringer, og den tenksomme tidligere ordfører i Trondheim, Marvin Wiseth, syns ikke forskjellen mellom en og tre millioner bykassekroner er så mye å lage vesen av. Han mener trønderne trenger en fest, det bedrer humøret og styrker arbeidslysten. Og som den nyomvendte bankkremmer han er, ser han heller ikke bort fra at de offentlige utgiftene vil få en inntektsside: Turister vil strømme til byen, og de legger kanskje igjen mer penger enn det skattebetalerne må ut med. Slik blir det inntekt av utgiftene, og det må da Stiftsstadens befolkning være fornøyd med?

DESSVERRE BEFINNER resonnementene rundt prinsessebryllupet seg på dette nivået. Det hele er sett på som et underholdningsshow, og tar preg av det. Her er sponsorer og reklamespots for millionbeløp. Smågodtspesialisten MIX har kuppet byen og skal henge opp reklameplakater i fire uker. VG skal sende nyheter på storskjermer. Om REMA 1000 har noen grillpølser på lur, ville det ikke forbause meg. Og Kirken er naturligvis med. Selveste Nidaros-bispen, Finn Wagle, skal forestå vielsen. Begivenheten i Nidaros-katedralen vil bli markert som en kirkelig handling i storformat. Jeg skjønner presteskapet godt: Det er større verdighet over en slik vielse enn det er over dem prestene tvinges til å utføre i f.eks. helikoptre, slik at brudeparene kan hoppe i fallskjerm etterpå. Men selv den pompøse kirkelige verdighet kan ikke skjule det faktum at det er to middelalderske institusjoner med svinnende makt som her prøver å stive opp hverandre. Det som står igjen av både det kirkelige og det kongelige, er ren underholdning, kommers og jippo, et sirkus for de trønderske masser og mediene som bringer det ut til resten av landet.

SLIK ER DET mange interesser knyttet til arrangementet. Men begivenheten er blottet for konstitusjonell interesse. Rett nok er Märtha forlenet med arverett til tronen. Men det er som et ledd i likestillingsstrevet, ikke som en konstitusjonell refleks. Og hun har jo selv valgt å leve som privat borger, med skatteplikt og eget AS registrert i Brønnøysund. Da kunne hun vel i og for seg også ha latt vielsen skje hos byfogden. Ville hun absolutt til Trondheim, har de sikkert egnet lokale for notarius publicus også der. Det ville ha styrket tilliten til kongefamiliens judisium, redusert skattebetalernes og kongens utgifter og befridd lokale politikere for gavepresset, som nå fører dem ut på de mest avsindige veier i presangkreativitet.

JEG VET JO IKKE hva kong Olav tenkte ved de tilsvarende anledningene da Ragnhild og Astrid giftet seg. Men i henhold til den tankeverden han utvilsomt befant seg innenfor, var det naturlig å se prinsessebryllupene som høyst borgerlige handlinger. Prinsessene giftet seg jo med menn av folket. Prinser og prinsesser er dessuten ikke en del av konstitusjonen i streng forstand. Derfor valgte de Asker kirke og beskjeden oppmerksomhet om det hele. Men i det postmoderne sosialdemokratiet, der verdier ofte forveksles med underholdningsverdi, er det lett å tape de prinsipielle konstitusjonelle forestillingene av syne. Kanskje er det blitt for mange PR-eksperter og medierådgivere på Slottet, med oppmerksomhet rettet mer mot monarkiets mediestrategi enn dets konstitusjonelle plass i vårt samfunn? I alle fall er det en fare for at det høytidelige seremoniellet i Nidarosdomen overskrider handlingens konstitusjonelle betydning. Det ser ut som en statsakt, men er en sivilrettslig handling i kirkelige former. Jeg tror ikke fedrene på Eidsvoll hadde tenkt seg det sånn. De besluttet jo at kongerekka skulle følge mann etter mann. Dermed fikk de bedre kontroll over hvem som befant seg i kongehusets nærhet. Fedrene ville ha hyppige kongevalg, bl.a. for å holde de prinselige og prinsesselige utvekstene unna.

DERFOR HAR VI verken holdt oss med hoffadel eller kongelige hoffleverandører her i landet. Haakon og Olav så det som sin hovedoppgave å støtte nasjonsbyggingen, og Harald har gått i deres fotspor. Det har vært lite kommers og lite juggel rundt det norske kongehuset. Derfor bør nok Slottet gi akt på det når sindige trøndere syns regninga for prinsessebryllupet blir vel stor. Det lyder smålig, men det kan ligge en flik av prinsipiell konstitusjonell tankegang bak.