Hoffmanns eventyr

Husbanken er 60 år og kan feires som en suksesshistorie.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HUSBANKEN er en av de mest vellykte av alle de sosialdemokratiske institusjonene etter 2. verdenskrig. Den har skaffet hundretusener av nordmenn bolig av god standard og er fortsatt en viktig boligsosial aktør. Mer enn 100 000 husstander mottar boligstøtte fra Husbanken i dag. Den er sentral i arbeidet med å oppfylle politiske planer for eldreboliger, boliger for psykisk utviklingshemmede og barnehager. Husbanken har bidratt til at store deler av den generasjonen som nå går ut av arbeidsmarkedet både har gode og rommelige boliger og at de kunne arve sin foreldregenerasjons kapitaloppbygging i bolig fra 1950- og 60-åra. Knapt noe annet land har så stor del av sparekapitalen knyttet til bolig, og knapt i noe annet land er det så mange boligselveiere. Mye av dette har Husbanken bidratt til.

I GÅR VAR det 60 år siden banken ble opprettet som en av flere instrumenter regjeringen Gerhardsen skapte for å få kontroll over kredittilgangen etter krigen. Det ble et vesentlig ledd i den strategiske blandingsøkonomien vi kan kalle «Det norske system». Nøkkelen var et samfunnsøkonomisk lønnsomhetsbegrep. Profitt var ikke det viktigste. Husbygging var prioritert høyt, og hadde et etterslep fra mellomkrigstida da boligmassen i hele landet, men særlig i byene, fortsatt var dårlig. Familier på ett rom og kjøkken var ikke uvanlig. En undersøkelse fra 1938, som professor Even Lange refererer i sitt bind i Aschehougs Norgeshistorie, oppga at 500 000 mennesker levde i «alminnelig overbefolkede» leiligheter med mer enn to personer pr. rom, kjøkken inkludert.

MANGE MENTE at dårlig boligstandard var kilde til sosiale problemer, sykdom og dårlig helse. Ideen om en statlig husbank ble derfor lansert allerede av regjeringen Nygaardsvold, men forslaget falt med knapp margin i Stortinget i 1936. Krigen gjorde behovet enda større og mer akutt, og Husbanken kom til å finansiere to tredeler av all boligreising i tida fram mot 1970. Boligmangelen holdt seg likevel, og boligpolitikken var blant de viktigste årsakene til at de borgerlige partiene vant valget i 1965 - da Venstre lovte 40 000 boliger årlig, og Helge Seip ble satt til å bygge dem som kommunalminister. I 1970-åra bidro dette til en veritabel boligboom. Subsidierte renter, avskrivningsbidrag og lange lån var nøkkelen til dette. Husbankens plass i boligbyggingen var nok omstridt politisk, men på folkemunne ble banken omtalt som Hoffmanns eventyr, etter den første direktøren, Johan Hoffmann, som var en av landets skjulte nasjonale strateger.

I 2006 ER Husbanken fortsatt en velferdsinstitusjon med et stort virkefelt. Gjennom den hjelpes stadig svake grupper og ungdom inn i et boligmarked som ellers er preget av priser som gjør det til en økonomisk risikosport å kjempe seg inn. Dessuten fungerer den som et kompetansesenter innen boligplanlegging og bygging. Byggeskikk, energisparing og universell boligutforming er satsingsområder. Husbanken ville neppe ha blitt opprettet i dag. Men når gjeldskrisa kommer og det private bankvesen igjen får problemer, kan det fortsatt vise seg at Husbanken er en motkonjunkturbank som fortsatt kan skaffe svake grupper god bolig i Norge.