KRITIKK: Senterpartiets Kjersti Toppe er kritisk til fødselsomsorgen i Norge. Her sammen med Helseminister Bent Høie. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
KRITIKK: Senterpartiets Kjersti Toppe er kritisk til fødselsomsorgen i Norge. Her sammen med Helseminister Bent Høie. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Høie avviser «skremmebilde» av fødselsomsorgen

Dette skremmer kvinner unødvendig, mener helseminister Bent Høie (H) om Norges Kvinne- og familieforbund og Senterpartiets kritikk av fødselsomsorgen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Blant forholdene forbundet tar opp er lang reisevei til fødestua, sykehus som skriver ut nybakte mødre i ekspressfart og mangel på jordmødre i kommunene.

- Selv drektige kyr har atskillig bedre tilbud, uttaler forbundsleder Elisabeth Rusdal.

Senterpartiets helsepolitiske talskvinne Kjersti Toppe er enig:

- Transport av drektige kyr er det strenge regler for, mens i helsevesenet legger en opp til at fødende skal reise. Og så fungerer jo ikke følgetjenesten, det er nærmest en vits, sier hun til NTB.

Kvinner som skal reise over to timer i bil, kan ikke regne med å få følge av jordmor. På fødeklinikken er kvinnene heller ikke sikret å ha jordmor hos seg under fødselen, slik de har krav på.

Likevel mener helseministeren at beskrivelsen av tilbudet er feil.

- Norge er av Redd Barna kåret til verdens beste land å være mor i. Vi ligger på topp når det gjelder resultater på fødsel. Så den type beskrivelse som gis av tilbudet i Norge, syns jeg bare kan ha et formål: Det skremmer kvinner unødvendig, sier han til NTB.

Han påpeker at antall transportfødsler er nær halvert siden 2000, til 125 i 2016, og at de fleste av disse skjer i byene.

Sender barselkvinner hjem

Torsdag deltok forbundet og Toppe i en debatt om situasjonen i norsk helsevesen med statsråd Bent Høie (H) under Arendalsuka.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Toppe er mest bekymret for fødetilbudet ved de store universitetssykehusene og for manglende oppfølging i kommunene.

- Foretakene prøver å få de fødende fortere ut av sykehuset. Jeg er ikke imot at det skjer, men når kommunene ikke står klare og tar imot, er det de nyfødte barna og kvinnene som blir skadelidende, sier hun.

Når Bergen får nytt barnesykehus i 2022, får fødeavdelingen om lag like mange rom som i dag, til tross for ventet befolkningsvekst. Sykehuset planlegger for at 40 prosent av de fødende vil bli skrevet ut fra 4 til 24 timer etter fødselen.

- Jeg opplever at barselomsorg blir definert ut som helsetilbud. Man sier det er friske kvinner og friske barn, sier Toppe.

Kvinne- og familieforbundet slår fast at det ikke er nok utdannede jordmødre og helsesøstre i kommunene. Sammen med pengemangel, gjør det at barselkvinner ikke får hjemmebesøkene de skulle hatt.

Under debatten pekte Toppe på at samhandlingsreformen, der kommunene skal ta større ansvar for oppfølging av pasienter, er dårlig fulgt opp.

For få jordmødre

Høie vedgår at det er for få jordmødre i kommunene, noe som går ut over følgetjenesten og hjemmebesøk. Men regjeringen er i ferd med å bøte på dette ved å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten, hevder han.

At det har vært press på fødeklinikkene om sommeren, er han også enig i. Mange har planlagt for å få barn på et tidspunkt som passer med fristen for å få barnehageplass påfølgende år. Samtidig skal de ansatte ha ferie.

- Jeg har vært veldig tydelig overfor helseregionene at de må sikre en-til-en-oppfølging under fødsel, og planlegge ferieavvikling så man gir et trygt tilbud. Det opplever jeg er blitt fulgt opp denne sommeren, sier Høie.

Helseministeren deler ikke bekymringen for at nybakte mødre skrives ut av sykehuset i løpet av timer, uten at de selv ønsker det. Liggetiden tar hensyn til den enkeltes livs- og helsesituasjon, ifølge helseministeren.

- Sykehuset skal også være kjent med hva slags tilbud kvinnen kan få i kommunen, sier han.

Toppe mener årsaken til den negative trenden hun mener å se, er at sykehusene er presset og har harde effektiviseringskrav. For eksempel fører tilbud om dyre medisiner til kreftpasienter til at sykehusene må prioritere hardere, mener hun.

- Jeg har ikke noe inntrykk av det, repliserer Høie.