GÅR FOR AGENTER: Bent Høie har latt seg inspirere av Blekkulf, og muligens James Bond, når han lanserer matagenter etter modell av miljøagentene. Barna skal få de voksne til å spise sunt. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
GÅR FOR AGENTER: Bent Høie har latt seg inspirere av Blekkulf, og muligens James Bond, når han lanserer matagenter etter modell av miljøagentene. Barna skal få de voksne til å spise sunt. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpixVis mer

Høie inspirert av Blekkulf. Nå skal barna lære de voksne å spise sunt: - Det er pinlig

Helseministeren har sløyfet gratis skolefrukt, men skal bruke barn som matagenter. Audun Lysbakken hevder regjeringen skyver eget ansvar over på små barn. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Regjeringen vil la barna lære de voksne å spise sunt.

Inspirert av Blekkulfs miljøagenter har helseminister Bent Høie (H) tatt initiativ til sine egne agenter: Matagentene. Små barn som får ansvaret for at mor, far og hele familien spiser sunnere.

- I mange år har de yngste blant oss engasjert seg som miljøagenter for å få voksne til å ta mer miljøvennlige valg. Det er en spennende tanke å se om vi kan overføre dette til matområdet, bekrefter statssekretær Anne Grethe Erlandsen til Dagbladet.

Hun svarer i Bent Høies feriefravære, samtidig som en undersøkelse fra juni i år viser at norske barn spiser mer sjokolade enn fisk.

- Nå har statsråden sammen med blant annet Tine og EAT satt i gang et arbeid for å se på hvordan vi kan mobilisere barn og unge som endringsagenter for matglede og et sunt og bærekraftig kosthold, sier videre.

Hevder Høie moraliserer

SV - partiet som satt skolemat på dagsorden - synes Bent Høie skal fokusere på andre saker enn å bruke barn som matagenter. SV-leder Audun Lysbakken kaller Høie dobbeltmoralsk, og beskylder helseministeren for å lempe ansvar fra sine egne skuldre og over på barna.

- Høie moraliserer over at barn ikke spiser sunt nok, og samtidig legger han ansvaret på barna selv. Det er pinlig, sier Lysbakken til Dagbladet.

I dag er 13 prosent av norske gutter på 8 år overvektige, viser tall fra Folkehelseinstituttet. 17 prosent av 8 år gamle jenter er overvektige. Fedmen øker når barna blir eldre: 23 prosent av landets 17-åringer er overvektige.

Lysbakkens løsning på overvekt blant norske barn er gratis skolefrukt, en ordning Høie har fjernet. Nettopp derfor sier SV-lederen at Høies små matagenter er et unødvendig forslag.

- Det er dobbeltmoralsk å påstå at du er opptatt av kosthold, peke på at barna og familien selv må ta ansvar, og samtidig fjerne det tiltaket vi vet virker: Gratis skolefrukt. To forskningsprosjekter har konkludert med at skolefrukt erstattet snacks og snop for barna, ga sunnere vaner over tid og forebygget overvekt blant barn, påstår Lysbakken.

Vil ha tilbake gratis skolefrukt

Lysbakken foreslår derfor at Høie skraper sammen penger til å gi barna ett gratis brødmåltid med frukt og grønt hver dag.

- Høie er naiv om han tror matagentene skal være løsningen. Det er ansvarsfraskrivelse. Holdningskampanjer har vi holdt på med i årevis, de når noen, men ikke alle. Vi vet at skolefruktordningen når ut til alle barn, uansett bakgrunn, avslutter Lysbakken.

Lysbakken foreslår derfor at Høie skraper sammen penger til å gi barna ett gratis brødmåltid med frukt og grønt hver dag.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at andelen barn med fedme og overvekt er lavest i familier der foreldrene har høyere utdanning.

Taxfree eller frukt

Lysbakken minner også helseministeren om at skolefruktordningen kostet de rødgrønne omtrent like mye som den økte taxfree-kvota koster Solberg-regjeringen.

Helsedepartementet svarer Lysbakken ved å hevde at sunt kosthold handler om mer enn gratis frukt i storefri. Vel så viktig er for eksempel samarbeid med næringslivet, hevder statssekretær Erlandsen.

- Sunne matvaner er mer enn et eple på skolen. Regjeringen arbeider på flere områder enn skolefrukt for å bedre barn og unges kosthold. Vi oppfordrer til å spise frukt og grønt, blant annet ved å subsidiere det gjennom en abonnementsordning. Men vel så viktig er for eksempel arbeidet med næringslivsgruppen og å involvere barna selv. Dette er ikke ansvarsfraskrivelse, men å bruke andre virkemidler enn å gi gratis frukt, sier statssekretær Erlandsen.

Nye tiltak

Hun viser til at det gjennom en formålsendring av skolefruktordningen i revidert nasjonalbudsjett for 2016 er åpnet for at kommuner kan søke om midler for å prøve ut nye måter å organisere matordninger på.

- Regjeringen er opptatt av å stimulere til et sunt kosthold blant barn og unge. Skolefruktordningen er bare en av flere måter å stimulere til dette. Regjeringen subsidierer frukt og grønt gjennom en abonnementsordning som skoler og foreldre kan benytte, avslutter statssekretæren.

VIL HØSTE FRUKTENE: SV-leder Audun Lysbakken. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
VIL HØSTE FRUKTENE: SV-leder Audun Lysbakken. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer