Høies helsereform møtes med skepsis

Støttepartiene Venstre og KrF er skeptiske til helsereformen om fritt behandlingsvalg som regjeringen presenterte søndag. De rødgrønne sier blankt nei.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vår største sammenhengende helsereform, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun presenterte forslaget sammen med finansminister Siv Jensen (Frp) og helseminister Bent Høie (H).

I løpet av neste år skal regjeringen fjerne aktivitetstaket som begrenser antallet behandlinger de offentlige sykehusene kan utføre. I tillegg skal fritt behandlingsvalg innføres innen rus og psykiatri.

- Det er disse pasientene vi mener har størst behov for å få styrket sine rettigheter. Deretter vil vi gradvis utvide til flere pasientgrupper, sier Høie.

Han varsler økt kjøp fra private tilbydere gjennom anbudskonkurranser. Den samlede prislappen foreligger ikke for øyeblikket, men fritt behandlingsvalg alene er anslått å koste 150 millioner kroner i 2015.

Motstand - Et av de største privatiseringsforslagene i norsk helsevesen i nyere tid, sier Senterpartiets helsepolitiske talskvinne Kjersti Toppe. Hun mener reformen vil gi økte kostnader og uoversiktlig pengebruk. SV-leder Audun Lysbakken kaller det «tvangsprivatisering».

- Det er ikke pasientene som får større valgmuligheter, men kommersielle foretak. Denne regjeringen har større omsorg for dem som vil tjene penger på helse, enn for de mest utsatte pasientene, sier han.

Venstres helsepolitiske talsperson Ketil Kjenseth sier partiet vil vurdere forslaget med et åpent sinn, men er bekymret for at det kun vil skape større byråkrati.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Fritt behandlingsvalg er mest en struktur- og kapasitetsreform, slik regjeringen har innrettet den. Om den blir en pasientreform, gjenstår å se, sier han.

«Halvlunken» KrFs Olaug Bollestad er «halvlunken» til forslaget.

- Denne reformen må styres ut ifra behovet til det offentlige helsevesenet og bare basere seg på pasienter som har rett til helsehjelp. Dette må ikke bli et sugerør inn i offentlig sektor for private klinikker, sier hun.

Bollestad krever at de ideelle aktørene blir bedre ivaretatt enn forslaget legger opp til og forutsetter at bortfallet av aktivitetstaket ikke får utilsiktede følger.

- Det kan ikke bli sånn at sykehusene kun prioriterer enklere oppgaver fordi det gir mer penger inn gjennom innsatsstyrt finansiering fra staten, sier hun.

Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter etter bestemte regler og vurdering av lege, selv skal få velge om de vil bli behandlet eller undersøkt av offentlige eller private helseinstitusjoner. Utgiftene skal uansett dekkes av det offentlige.

- Altfor mange pasienter står i kø. Samtidig er det ledig kapasitet, både i offentlige og private sykehus. Det er frustrerende, sier statsminister Erna Solberg.

Ikke bekymret - Jeg er veldig stolt av at vi legger fram en reform som både Høyre og Fremskrittspartiet har jobbet lenge for, sier Frp-leder og finansminister Siv Jensen.

Hun er ikke redd for ukontrollerbare og galopperende kostnader.

- Å ikke behandle pasienter har også en kostnadsside, sier hun til NTB.

Helseministeren mener forslaget vil bekjempe et todelt helsevesen, der de med penger kjøper seg behandling hos private og tegner dyre helseforsikringer.

- En slik utvikling svekker oppslutningen om det offentlige helsevesenet, og det gjør vi noe med nå, sier han.

Høringsfristen utløper 15. september.

(NTB)