Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Holberg i 2004

En uredd akademiker og samfunnsdebattant får i dag Holbergprisen, kunne hun vært norsk?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  GODE HISTORIER

skrives ikke for tidsfordriv, sa samfunnsforskeren Ludvig Holberg i sin «Betænkning over Historier». For Holberg var ikke først og fremst komedieforfatter. De om lag 30 komediene han produserte, var et biprodukt av et stort vitenskapelig arbeid. Det var da også vitenskapen som tente komikeren i Holberg. Det heter seg at det startet da Holberg fikk sitt første professorat i 1717, i metafysikk og logikk. Noe han hadde langt mindre greie på enn det han ellers drev med, som var mye. Holberg fikk derfor også raskt kritikk. Med bergensk raseri slo Holberg tilbake med to satirer. På latin. Men det han i åra som fulgte skulle bli mest kjent som, var historiker, geograf, jurist, forfatter og ikke minst bereist samfunnsaktør. Han var en sann intellektuell kraft som engasjerte seg på tvers av båser og fagfelt i sin samtid. Det samme kan sies om franske Julia Kristeva, som i dag mottar den første Holbergprisen i Bergen, en ny nordisk pris for fremragende forskning innen samfunnsvitenskap og humaniora.

Julia Kristeva er en av Frankrikes store intellektuelle. Hun har jobbet på tvers av fagfelt som språk, kulturvitenskap, litteratur og psykologi. Kristeva har produsert alt fra svært tunge filosofiske tekster, til en psykologisk thriller, som er hennes siste bok. Samtidig er hun en ruvende og uredd samfunnsaktør, i det seineste i spissen for å fremme handikappedes rettigheter i Frankrike. For Julie Kristeva er det naturlig og viktig å bidra i samfunnsdebatten, også ut over eget fagfelt. Hun blunker ikke over å skrive i ei breddeavis som gårsdagens Dagblad, og hun utfordrer kontinuerlig vitenskapelige konvensjoner. I Frankrike premieres akademikere som tar samfunnsansvar, levende intellektuelle, også utenfor vitenskapens konvensjoner. Det er på mange måter typisk Holberg, men i dag slett ikke typisk norsk.

FLERE NORSKE

forskere og akademikere bidrar i offentligheten ut over eget fag. Men grusomt mange er det ikke. Og er det opp til Universitetet og Høgskolerådet, blir det enda færre. Derfra legges det opp til at det er publisering i internasjonale fagtidsskrifter, fragmentert vitenskapelig ekstremsport og faglig navlebeskuing som premieres. Å publisere en debattartikkel, skrive ei bok for et bredere publikum eller ganske enkelt å stikke hodet fram i den brede offentligheten, gir ikke uttelling når det evalueres og telles vitenskapelige kanter. Det vanker heller ikke så mange glansbilder fra professorale kollegaer. Raushet har sjelden preget den standen. Men tommelen ned fra vitenskapens voktere er selvsagt verst. Det betyr pengestopp.

Julia Kristeva er en akademiker i Ludvig Holbergs ånd. Det kan ikke sies om dagens kriterier for fremragende norsk akademisk virksomhet. Hadde Holberg selv fått føle dem på kroppen, ville han ha fyrt av en satire eller tre. Sikkert på latin, kanskje også på bergensk.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media