Hold dem unna

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SKULLE ELEVENE i første klasse gå fire eller fem dager på skolen? Rektor var fast bestemt på fem undervisningsdager, foreldrene mente fire var nok. Rådmannen lot foreldreflertallet få viljen sin. Trøste og bære. Foreldrestyrt skole er virkelig noe av det dummeste jeg hører om.

Frp VIL TA fra lærerne makta. Foreldrene skal ha det endelig ordet. Det er på tide å stille krav til produktet som leveres. Kunden har alltid rett. Frp foreslår selvstyrte skoler der foreldre har flertallsmakt. I Drammen pågår en debatt om dette. Frp vet at forslaget slår an blant dagens pågående foreldre, uansett om de stemmer Frp eller Høyre. Og lærerne, de stemmer jo SV likevel. Anders Anundsen, Frp’s utdanningspolitiske talsmann sier til NRK at foreldre i utgangspunktet bør få bestemme alt. Er mannen sprø? Si meg; har Frp aldri vært til stede på et foreldremøte?

FORELDREMØTER er effektive demonstrasjoner på at foreldre ikke egner seg til skolestyring. Poenget er ikke at møtene varer for lenge. Men det er umulig å komme til konklusjoner. Ofte er det faktisk ikke mulig å bli enig. Elever og foreldre har totalt forskjellig virkelighetsforståelse og høyst sprikende ambisjoner. Frp tro på foreldres vilje og evne til å styre skolen, er overdreven, for å si det forsiktig.

Den offentlige skolen tvinger oss sammen. Heldigvis. Men foreldrene befinner seg ofte på hver sin planet. Klaras mor forventer at scoringen på PISA forbedres sånn cirka 500 prosent. Martins far forlanger mer gym. Mias mamma mener at filosofi og foreldrebetalt økologisk mat løser disiplinproblemene i klassen. Cecilies mor forventer at hennes geniale, unike datter får utviklet sine evner. Men foreldrene er ofte enige om noe: Skolen er for dårlig, disiplinen mangler, læreren holder ikke mål og nå må jammen skolen ordne opp i alt som er vondt og vanskelig så vi slipper å oppdra ungene våre selv.

FØR TURDE IKKE foreldre å mene noe om undervisning og disiplin. Nå mener mange hele tida. Det går sport i å syte, klage og rakke ned på skolen. Men foreldres kunnskaper om undervisning og harde skolerealiteter, er overflatiske. Poenget er at alle ser skolehverdagen ut ifra sitt eget barns ståsted og vinkel: «Hva trenger mitt barn nå? Hva fortjener han?» Mange foreldre har oppsiktsvekkende liten omsorg for fellesskapet. Kravmentaliteten er det derimot ikke noe å si på. Særlig fedre har det med å holde seg langt unna barneskolen, for så plutselig å dukke opp i femte eller sjuende klasse og fortelle hvor skapet skal stå.

TREKK OSS INN i prosjekter. Legg til rette for at foreldreutvalgene skal fungere godt. Informer oss, snakk med oss og still oss til ansvar for manglende oppfølging og barneoppdragelse. Men la oss aldri bestemme. Mange steder er skoleøkonomien uansett så stram at det er sørgelig få kroner å være sjef over. Det er ikke så morsomt å velge mellom nødvendige lærerressurser og nye elev-pc-er? Den magre, pressete skolehverdagen ville definitivt komme som et sjokk på de nye foreldresjefene. Ville vi da løpe til Frp?