Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hold kjeft, eller gå av

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Først var det Lars Sponheim som raslet med kabinettsspørsmålet. Så kom Jan Petersen. Og før påske var det Valgerd Svarstad Haugland i et avisintervju. Og helt siden i fjor har statsministeren sutret høylytt over opposisjonen, som vil bruke mer penger på barnehager, mens regjeringen vil bruke dem på skattelettelsene de har lovet i Sem-erklæringen.
  • Men så luftet jammen statsministeren selv kabinettsspørsmålet onsdag under en pressekonferanse i anledning utgivelsen av ei bok om norske regjeringers indre liv. I et glimt skjønte nok Bondevik at han hadde gått vel langt, for han tok seg i det og holdt igjen. Men bare litt. Seinere på kvelden drev han brannslokking og hevdet at han ikke hadde sagt og gjort det alle så at han sa og gjorde.
  • Saklig sett er det meningsløst å snakke om regjeringskrise på barnehageforliket. Det slipper knapt nok dagslys gjennom i rommet mellom regjeringen og opposisjonen i spørsmålet om lavere priser og flere barnehageplasser. Men begge parter jobber hardt for å late som om avstanden er uoverstigelig i spørsmålet om valg av metode for å oppnå målet. Den slags tåler velgerne veldig lite av før de vender seg bort fra hele den politiske prosessen.
  • Statsminister Kjell Magne Bondevik har i det siste begynt å omtale seg selv i sitt embete i tredje person, delvis som «statsministeren» og delvis som «denne statsministeren». Det bidrar ytterligere til å underliggjøre vårens politiske spillopper. Sutringen over opposisjonen kler ham heller ikke. Svært mange husker hvordan Bondevik i opposisjon stortingsregjerte med Jagland-regjeringen utover våren 1997.
  • Det er uheldig nok at landet styres av en svak regjering i mindretall, om ikke regjeringslederen stadig vekk skal beklage seg offentlig over at han ikke får det som han vil. Ingen, heller ikke Kjell Magne Bondevik, er dømt til å regjere mot sin vilje. Norsk statsskikk er at statsministeren holder kjeft om sin avgang inntil han stiller kabinettsspørsmål i stortingssalen, og går av dersom han får flertallet mot seg. Det er ikke å betrakte som noen ulykke. Det er bare norsk parlamentarisk skikk.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media