Hold på hatten

Forslag til svære reformer innen arbeidsliv, pensjon og skatt, pluss et lønnsoppgjør, kan gi stiv kuling i hele 2004. Fra høyre mot venstre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ETTER ET STILLE

år med fred i arbeidslivet og budsjettforlik mellom erkefiender, går vi mot politisk turbulente tider i 2004. Den ene feiden vil avløse den andre, og flere vil pågå parallelt.

ALT I NESTE UKE,

under NHOs årskonferanse, starter den første. Framtidas pensjonssystem er hovedtema, godt timet siden debatten allerede er i gang og fordi innstillingen fra Sigbjørn Johnsens pensjonskommisjon blir lagt fram uka etter, 13. januar. Deretter skal innstillingen ut på en tre måneders høringsrunde. Partene har alt gått i skyttergravene. Fagbevegelsen vil ikke finne seg i at folk med lav og middels inntekt kommer dårligere ut av reformen enn folk med godt betalte, varierte og interessante stillinger. Finansministeren mener på sin side at LOs motstand mot reformen er usolidarisk og et svik mot ungdommen.

LITT SEINERE

på vinteren legger Finansdepartementet fram sitt forslag til ny skattereform, bygd på Skauge-utvalgets innstilling. Finansministeren har selv antydet redusert formuesskatt, boligskatt og toppskatt, samt økte bunnfradrag. Sannsynligvis kommer også forslag om økninger i pensjonsbeskatningen. Enhver skattereform må imidlertid «smøres» med noen milliarder kroner i skattelettelser. Det harmonerer også bra med Bondevik II-regjeringens restløfter fra Sem-erklæringen. Og Bondevik bør jo være ordholden, dersom økonomien tillater ham å gi skattelettelser. Han kan, når forslagene skal gis et konkret innhold i statsbudsjettet for 2005, vise til at staten, på grunn av vekst i skatteinntektene, både vil ha råd til større bevilgninger til prioriterte områder og til skattelettelser. Men skattelettelser vil nødvendigvis komme dem mest til gode som betaler mest skatt. Det er også dem som har mest fra før. Ergo vil forskjellene øke. Høyre har for lengst protestert mot Skauge-utvalgets forslag om å øke boligskatt og å gjeninnføre en utbytteskatt. Uansett vil regjeringens forslag skape politisk strid.

SÅ KOMMER

lønnsoppgjøret. Det er alt kommet krav fra ellers sindige LO-forbund om en lønnsøkning for visse grupper i offentlig sektor på 100000 kroner, riktignok ikke i ett jafs. Det vil imidlertid bryte den såkalte frontfagsmodellen som innebærer at konkurranseutsatt industri bestemmer størrelsen på lønnsveksten. Det betyr at lønn vil være et stridstema innad i LO, mellom de ansattes organisasjoner og arbeidsgiverne og mellom fagbevegelsen og regjeringen. Alle ansvarlige myndigheter er enige om at en moderat lønnsutvikling er nødvendig for ny vekst og ny sysselsetting i norsk økonomi. Men det er ikke lett å kontrollere trykket nedenfra, når damene i offentlig sektor og Per Østvold i Transport hisser opp medlemsmassen. Lettere blir det ikke når næringslivstoppene avslører sin egen grådighet i årsrapportene som kommer rundt påsketider. Det er all grunn til å regne med streiker i løpet av våren.

Lærernes forhold til sin nye arbeidsgiver, Kommunenes Sentralforbund og Oslo kommune, blir et kapittel for seg. Før forhandlet lærerne som kjent med staten. Nå ønsker kommunene å ruske opp i hele det detaljrike regelverket som fram til nå har regulert lærernes lønns- og arbeidsvilkår. Det vil ikke skje uten støy.

RENTA, DA?

De fleste gjeldsslaver vil krysse fingrene og håpe at renta holder seg lav. Men de færreste tror på ytterligere nedsettelser. Tvert imot må vi regne med en viss renteøkning og at restskatten i år vil bli en like stor plage for folk som strømregningene var i fjor. Det følger av at rentefradraget for 2003 ble så mye mindre enn beregnet da skattekortene ble sendt ut.

ENNÅ HAR

jeg ikke nevnt Victor D. Normans bebudede omkamp om økt adgang til bruk av midlertidige stillinger. Snart får han innstillingen fra arbeidslivslovutvalget som gir ham anledningen han trenger. Han viser i det hele tatt upåklagelige takter etter det misoppfattede tilløpet til mismot i november. Og selvsagt ser vi fram til «dei faste postane» i forbindelse med regjeringens budsjettforslag. Og da nevner jeg bevisst ikke Frp-formannens mulige rolle med et ord.