Det var US Central Command, med geografisk ansvar for Midtøsten, som kunngjorde at en Ohio-ubåt har ankommet deres ansvarsområde.

Et bilde publisert med kunngjøringen ser ut til å vise en slik ubåt. Det er tilsynelatende tatt i Suezkanalen, nordøst for den egyptiske hovedstaden Kairo, skriver CNN, som mener å ha geolokalisert bildet.

Kunngjøringen anses som et tydelig avskrekkingsbudskap, rettet mot Iran og det iranske regimets proxy-grupper i Jemen, for å unngå en spredning av Gaza-krigen.

- Det er det som er konteksten - en oppgradering av eksisterende avskrekkingsstrategi som går ut på å begrense konflikten så mye som mulig, sier seniorforsker ved fredsforskningsinstituttet PRIO, Jørgen Jensehaugen, til Dagbladet.

USA har fra før utplassert to hangarskip, minst 2000 soldater og luftvernsystemer til Midtøsten.

Eksperter: Dette skjer bak lukkede dører

Var trolig i Tromsø

USA har totalt 18 Ohio-ubåter, der 14 av dem er utstyrt med kjernefysiske missiler.

De resterende fire skal ha blitt nedrustet i forbindelse med nedrustingsavtalen «Ny Start», inngått mellom USA og Russland i 2010, og i stedet utrustet med 154 kryssermissiler av typen Tomahawk.

- Kryssermissilene leverer nøyaktig og solid slagkraft. Ingen av USAs motstandere kan ignorere den trusselen, sa tidligere direktør for operasjoner i US Pacific Command, Carl Schuster, til CNN i 2021.

Deler av denne slagkraften ble vist i mars 2011, da en slik ubåt avfyrte nesten 100 kryssermissiler mot Libya under operasjon «Odyssey Dawn». Det var første gang en slik ubåt ble brukt i et angrep.

USA går ikke ut med hvilken ubåt som er på bildet, men en av kryssermissil-ubåtene - «USS Florida» - besøkte nylig Tromsø. Det er USAs største reaktordrevne ubåt.

Forsker og orlogskaptein ved Sjøkrigsskolen, Tor Ivar Strømmen, tror at det er denne ubåten som USA nå har sendt til konfliktområdet.

- Bildet syner DDS på dekk - i så fall har hun en blanda last med til sammen 98 Tomahawks og opptil 66 SEAL-spesialsoldater om bord, inklusivt utstyr og farkoster, sier han til Dagbladet.

- Holder motstanderen i villrede

Kunngjøringen om ubåten kom samme dag som USAs forsvarsminister Lloyd Austin snakket med sin israelske motpart Yoav Gallant. Han skal da på nytt ha bekreftet USAs forpliktelse til å avskrekke «enhver» aktør som ønsker å eskalere krigen.

Strømmen antar også at ubåten er et tydelig avskrekkingsbudskap, rettet mot Iran og proxy-gruppene.

- Det er for å vise at USA er klar til å slå til raskt og med en gang dersom disse aktørene velger å eskalere konflikten mellom Israel og Gaza (Hamas) til noe større, sier han.

Han forklarer taktikken med å gå ut med bildet og den ellers sparsommelige informasjonen:

- Dersom en slik ubåt skal fungere som en avskrekking, så må den som skal avskrekkes vite at ubåten er en trussel. Derfor vil USA ofte annonsere at en slik ubåt er deployert til et område - som nå Midtøsten. De vil selvsagt aldri annonsere nøyaktig hvor ho er, eller hvor ho skal. Ei heller hva hennes spesifikke oppdrag er.

Avskrekking fungerer nemlig best dersom en kjenner til en trussel, en kapasitet, men svært lite utover dette.

- Avskrekking er jo noe som strengt tatt bare eksisterer i hodet på den som blir avskrekka og det er derfor alltid en balanse mellom å avsløre tilgjengelig kapasitet og å holde motstandere i villrede. Vet de hva som treffer dem, hvor og når, så kan de ta forholdsregler - er de i villrede, men vet at kapasiteten er tilgjengelig, så har de mindre handlingsrom, sier Strømmen.

- Ekstraordinær innsats

USAs utenriksminister Antony Blinken har de siste dagene besøkt Tyrkia, Irak, Israel, Vestbredden, Jordan og Kypros - også dette med mål om å hindre eskalering av krigen.

PRIO-forsker Jørgen Jensehaugen, som forsker på den diplomatiske innsatsen rundt den arabisk-israelske konflikten, beskriver landets pågående innsats som en ekstraordinær utgave av det som har vært typisk.

- Den skrus opp intenst når det er krise, mens det ellers er fravær av engasjement. Problemet er at det ikke er noe engasjement for å få til en seriøs politisk løsning, det handler utelukkende om det prekære, sier han.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har uttalt at Israel bryter folkeretten i sin krigføring på Gazastripen. USA har fortsatt å uttrykke sin uforbeholdne støtte til Israel, og understreket landets rett til selvforsvar.

Samtidig antas risikoen for eskalering å bli større jo lenger krigen varer og jo mer intens den blir.

- Bidrar ikke USA til å øke denne risikoen med den ene hånda, mens de samtidig forsøker å redusere den med den andre?

- Jo, absolutt. Det er en selvmotsigelse i politikken, som de egentlig ikke har noe godt svar på.

Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen legger imidlertid til:

- Jo større slagkraft USA har tilgjengelig, jo mindre handlingsrom har Iran. Således utgjør denne ubåten en kapasitet som reduserer Israel sitt behov for å forberede seg på krig mot Iran alene. Det i seg selv reduserer faren for en uønsket eskalering. Et Israel uten støtte kunne raskt ha kommet i en situasjon der de virkelig hadde følt en fare for undergang, en eksistensiell krise. Og har du en slik krise, så vil du bruke alle nødvendige virkemidler - inklusivt atomvåpen i siste instans.

Et Israel som vet at USA støtter dem, vil - mest sannsynlig - ikke føle en eksistensiell trussel fra Iran.

- Og da vil de vise vesentlig mer tilbakeholdenhet både med hensyn til våpen og hvilke eskaleringstrinn de tar, fortsetter Strømmen.