Kampen om Kherson

- Holdes i kunstig koma

Soldater ved fronten i Sør-Ukraina hevder de ikke har våpnene de trenger for å gjennomføre en vellykket offensiv. Situasjonen bekreftes av norsk ekspert, som mener det ikke nødvendigvis spolerer deres sjanser.

MOTOFFENSIV: Ukraina annonserte tidligere denne uka at den varslede storoffensiven mot de russiske okkupasjonsstyrkene i Sør-Ukraina er i gang. Foto: Dimitar Dilkoff / AFP / NTB
MOTOFFENSIV: Ukraina annonserte tidligere denne uka at den varslede storoffensiven mot de russiske okkupasjonsstyrkene i Sør-Ukraina er i gang. Foto: Dimitar Dilkoff / AFP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Tidligere denne uka annonserte ukrainske myndigheter at den varslede storoffensiven mot russiskkontrollerte områder i sør var i gang.

Siden har det vært uvanlig stille fra fronten.

Ukrainerne skal så langt ha lykkes med å isolere de russiske soldatene i Kherson gjennom presisjonsangrep mot russiske forsyningslinjer - ifølge analytikere en smart taktikk.

Men soldater ved den sørlige fronten varsler nå om mangel på våpen de trenger for å gjøre framskritt i regionen.

Det melder NPR, som har besøkt en av det ukrainske forsvarets posisjoner nær Mykolajiv.

- Har ikke nok

Det amerikanske rakettsystemet Himars spiller en sentral rolle i den sørlige offensiven.

- Etter at disse systemene traff russernes våpenlagre og broene inn til Kherson, ble fienden tvunget til å redusere antall angrep mot våre posisjoner, sier Roman Kostenko til NPR.

Kostenko er folkevalgt i den ukrainske nasjonalforsamlingen, men har under krigen fungert som oberst i det ukrainske forsvaret i sør.

Deres store problem, sier obersten, er at de ukrainske styrkene ikke har nok langtrekkende presisjonsvåpen til å snu tidevannet i sin favør.

Han anslår at våpnene de besitter utgjør 30 prosent av det de trenger for å utføre en vellykket offensiv

- Ikke mye, svarer Kostenko, på spørsmål om hvor mye territorie de egentlig har gjenvunnet kontroll over.

KHERSON, UKRAINA: En talsperson for den ukrainske forsvarskommandoen bekrefter mandag 29. august at en offensiv mot russiske styrker sør i Ukraina har begynt. Reporter: Christina H. Korneliussen/Dagbladet TV Vis mer

Utover et sårt behov for sofistikerte våpen, har det å stadig trene opp sivile til å bli kompetente soldater vært en stor utfordring for ukrainerne, forteller major Roman Kovaljov til NPR.

Han leder en bataljon i Kherson-regionen.

Ifølge majoren har det gått seg til. Soldatene er blitt rutinerte, men det rekker bare et stykke på vei mot tungt bevæpnede russere.

- Jeg har en klar følelse av at vi holdes i kunstig koma. Vi får akkurat nok til å ikke tape, men for lite til å vinne.

Ekspert: Trenger mengder

Ifølge Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, mangler de ukrainske soldatene særlig pansrede kjøretøy og stridsvogner, samt ytterligere artilleri.

- Det de har av langtrekkende artilleri er av bra kvalitet, men de trenger mengder med mekaniske styrker. Uten er det vanskelig å raskt tilegne seg territorium, sier Røseth til Dagbladet.

Han tror det er derfor ukrainerne nå utfører mindre og fleksible angrep mot russiske posisjoner i sør.

- De angriper, trekker seg tilbake og endrer raskt posisjoner, for å kjenne etter styrker og svakheter på russisk side.

EKSPERT: Hovedlærer i etterretning ved FHS, Tom Røseth. Foto: Forsvaret
EKSPERT: Hovedlærer i etterretning ved FHS, Tom Røseth. Foto: Forsvaret Vis mer

USA er den desidert største våpenleverandøren til Ukraina.

Siden Biden tiltrådte har de forsynt landet med militærhjelp til en verdi av rundt 85 milliarder kroner, og nylig annonnsert ytterligere, svært omfattende, våpenleveranser.

Det anslås å ta flere måneder, kanskje år, før de seinest annonserte leveransene ankommer Kyiv.

Norge har i hovedsak basert på donasjoner på militært materiell som er faset ut eller i ferd med å fases ut, men er nå i ferd med å gå tom for militært overskuddsmateriell.

Derfor dreies støtten nå i større grad mot å handle inn nye våpen.

- Vil ukrainerne få våpnene de trenger i tide?

- Det er ikke sikkert alt kommer når det bør, i forhold til deres planer og operasjoner, svarer Røseth.

Ifølge etterretningslæreren kan en rask ukrainsk gjenerobring i sør bli krevende uten tilstrekkelig tilgang på våpen. Men dersom de klarer å opprettholde forstyrrelsene av russiske forsyningslinjer, tror han at mulighetsvinduet vil være oppe en god stund.

- Når de russiske styrkene ikke lenger har ammunisjon eller våpenplattformer, vil de etter hvert bli utarmet og utmattet. I en slik situasjon er det lettere for ukrainerne, med mindre styrker, å likevel få gjennomslag i området.

KHERSON: Videoer i sosiale medier skal vise videoer fra Ukrainas storoffensiv i Kherson, blant annet angrep med tyrkiske Bayraktar TB-2-droner. Video: Telegram / Twitter. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

- Virker effektive

Russerne har anslagsvis mellom 15 000 og 30 000 soldater i Kherson. Ukrainerne har holdt kortene tett til brystet om sine kapasiteter.

Ifølge Tom Røseth synes de ukrainske styrkene å være effektive i området.

- Med langtrekkende artilleri, spesialstyrke-operasjoner, og en offensiv langs frontlinja, virker det som det er en mulighet for suksess, sier han.

Men ekspertene mener at selve byen Kherson kan bli vanskelig å innta.

Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant ved Forsvarets høgskole, trekker fram tre årsaker.

  • Begrenset erfaring med så komplekse angrepsoperasjoner
  • Risiko for store tap
  • Det vil kunne ødelegge byen

Han tror at de vil fortsette den nåværende angrepstaktikken med bruk av langtrekkende artilleri donert fra vestlige land.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer