Holdning og husmorfelle

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den siste ukas reportasjer i Dagens Næringsliv om velstående kvinner som ønsker å være hjemmeværende, er ikke uinteressant. Den viser at konservative holdninger lever i beste velgående etter over tretti år med intens likestillingsdebatt. Samtidig illustrerer oppslagene at dette er holdninger som er på vikende front. Det er fordi vi i dag opplever det som oppsiktsvekkende at kvinner frivillig velger bort egen karriere og barns deltakelse i gode barnehagemiljøer at sakene har nådd førstesidene. Når rederfru Ninni Wilhelmsen mener at hjemmet er en kvinneoppgave og at «det ligger i genene», bør det i beste fall påkalle undringens smil blant likestillingsbevisste, moderne mennesker.

Ikke alle er i pakt med sin tid. I samfunnets øvre lag viser det seg at mange kvinner fortsatt ser det som sin oppgave å være bakkemannskap for sin mann. De har dessuten råd til å være det, så lenge de er gift med rike menn. Men også blant arbeiderklassens kvinner er holdningen til det å være hjemmeværende mer positiv enn blant grupper med høyere utdanning. I begge sjikt baserer holdningene seg på tradisjonell tenkning og manglende bevissthet om at den oppofrende omsorgsrollen lett kan bli en felle. Mange kvinner som var unge husmødre på 50- og 60-tallet kan bekrefte det.

Både for den enkelte kvinne, deres barn og for samfunnet er det bedre at kvinnene deltar i yrkeslivet, er økonomisk uavhengige og har sin egen plattform å stå på. Med full barnehagedekning i sikte, og med en godt utbygd skolefritidsordning bør forholdene være lagt til rette for at både mor og far kan arbeide. Undersøkelser viser at økt yrkesaktivitet blant kvinner i liten grad har skjedd på bekostning av kvinners tid til omsorg for barn

Det er selvsagt opp til hver enkelt å velge det de anser er best for dem selv. Kvinner har rett til å velge å være hjemme, om de ønsker det og er økonomisk i stand til det. Men det er ikke noe vi vil oppmuntre til. Snarere tvert imot.