Thorbjørn Jagland droppet Ap:

Holdt det hemmelig for kona

Tidligere Ap-leder og statsminister Thorbjørn Jagland stemte SV i protest mot beslutningen om å bombe Libya.- Jeg tok SVs liste og la den med skjelvende hånd i stemmeurnen, skriver han i ny bok som slippes i morgen.

NY BOK: Tidligere Ap-statsminister Thorbjørn Jagland skriver at han stemte SV i 2013, uten å si noe til kona. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

NY BOK: Tidligere Ap-statsminister Thorbjørn Jagland skriver at han stemte SV i 2013, uten å si noe til kona. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Thorbjørn Jagland tar et nytt oppgjør med Jens Stoltenberg i bind to av hans memoarer som kommer i morgen.

Den tidligere Ap-lederen skriver at han var så opprørt over daværende statsminister Stoltenbergs beslutning om å sende bombefly til Libya, at han stemte SV i 2013.

Skapte kaos

«Flyktningleirene i Libanon og Jordan var overfylte. Millioner flyktet til Tyrkia. Sammenbruddet i Libya ga grunnlag for krisen i Mali og i det såkalte Sahel-beltet, der det nå er et stort potensial for mer terror og større flyktningstrømmer. Libyas president Muammar al-Gaddafi hadde flere tusen fra et nomadefolk i Nord-Mali, tuaregene, ansatt i hæren. Da Gadhafi ble drept, dro de tilbake til Mali og Niger. Der sluttet de seg til opprøret som var på gang. Det perfekte kaos var skapt», skriver Jagland.

Med denne bakgrunnen fikk den tidligere Ap-lederen kvaler med å stemme på sitt parti, ved stortingsvalget i 2013.

Stemte SV

«Jeg kunne ikke stemme på et parti som hadde gått inn i dette via konsultasjoner med Stortinget på SMS og telefon. Men hvem skulle jeg stemme på?», skriver Jagland videre.

Valget falt på SV.

«Jeg gikk til forhåndsstemming på kommunehuset i Risør. Tok SVs liste og la den med skjelvende hånd i stemmeurnen», fortsetter han.

«Jeg stemte med min samvittighet. Jeg kunne ikke annet. Jeg fortalte det ikke til noen, ikke engang min kone», skriver Jagland.

TRUMP-STØTTE: Som NATOs generalsekretær har en av Jens Stoltenbergs store oppgaver vært å holde USA under Donald Trumps ledertid inne i NATO. Her hilser de to før toppmøtet i London i 2019. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
TRUMP-STØTTE: Som NATOs generalsekretær har en av Jens Stoltenbergs store oppgaver vært å holde USA under Donald Trumps ledertid inne i NATO. Her hilser de to før toppmøtet i London i 2019. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

Kritisk Jonas

Jagland forsikrer i boka at han etter det har stemt på sitt gamle parti.

Dette andre bindet handler om tiden etter lederstriden med Stoltenberg, som endte med at Jagland trakk seg i 2002, og fram til august 2021. Åra som generalsekretær i Europarådet vil Jagland imidlertid skrive om seinere. På grunn av pandemien har han ikke fått hentet arkivmaterialet i Strasbourg.

I den første boka skrev Jagland sin versjon av lederstriden med Jens Stoltenberg som raste i flere år, fram til Jagland trakk seg og Stoltenberg ble valgt i 2002. Også i denne boka er det flere stikk til etterfølgeren. Særlig krass er Jagland om beslutningen om bombing av Libya. Jagland vedgår at bombingen var autorisert av FNs sikkerhetsråd.

«Det hadde imidlertid også vært en tradisjon at vi ikke stilte oss i spissen for en militær aksjon, særlig ikke når det gjaldt å slippe bomber over et fremmed land. Norske bombefly hadde, så vidt jeg kunne huske, aldri blitt brukt på den måten».

I MØE: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg møtte USAs forsvarsminister Lloyd Austin i Pentagon-bygningen. Dagbladets reporter var tilstede, bemerket de store kontrastene mellom president Bidens administrasjon og presidentens forgjengers. Video: Johannes Berg / Dagbladet, AP/NTB Vis mer

Var rystet

«Jeg la merke til at utenriksminister Gahr Støre var kritisk til en militæraksjon som gikk lenger enn å opprettholde flyforbudssonen. Han understreket at Norge vanligvis bidro med andre ting enn militær innsats. Men i løpet av få timer var likevel vedtaket om å bidra med bombefly på plass», skriver Jagland videre.

«Det ble snakket om at det hele foregikk på SMS og telefon uten noe formelt møte i Stortinget. Som tidligere leder av utenrikskomiteen, og som tidligere stortingspresident, var jeg rystet. Var det virkelig mulig å sende norske styrker i krigen på denne måten? Beslutningen hadde bred støtte. Den dagen da de første bombeflyene tok av, ble de heiet fram av norsk presse. Statsministeren ble hyllet som helt og hyllet seg selv som sivilbefolkningens redningsmann», fortsetter den tidligere Ap-statsministeren.

Tony Blair-inspirert

Jagland vurderer denne beslutningen som en følge av en lang utvikling, der Tony Blair sto i spissen for en ny linje, «den tredje vei.»

«De andre sosialdemokratiene valfartet til London for å lære om New Labour. Tony Blair gikk sammen med George W. Bush for invasjonen i Irak – uten forbehold. Invasjonen i Irak er direkte knyttet til begynnelsen på problemene i Syria. Det startet med et opprør mot Syrias president Bashar al-Assad i 2011».

Dette opprøret var støttet av de vestlige regjeringene, men ble raskt kuppet av al-Qaida og ISIL. Den libyske staten raste sammen da de europeiske landene bombet Libya samme år og president Muammar al-Gaddafi ble avsatt og drept.

Typisk for den nye tidsånden var at Jens Stoltenberg, sittende statsminister i en regjering dominert av sosialdemokratier, umiddelbart gikk inn for å sende norske jagerfly på bombetokt i Nord-Afrika. Resultatet ble en borgerkrig som førte til nye flyktningstrømmer mot Europa», skriver Jagland.

Etter krigen mot Irak, basert på feilaktige opplysninger om masseødeleggelsesvåpen, kom Tony Blair seg aldri på fote igjen, skriver Jagland. Blairs spinndoktor Alistair Campbell som hadde vært aktøren «som etter sigende sto bak den nye måten å regjere og påvirke publikum på», forsvant.

«Dette var tydeligvis en del av det såkalte New Labour, som så dagens lys under Tony Blair. Det var dette kretsen rundt Stoltenberg fartet til London for å lære om og hente inspirasjon fra», skriver Jagland.

Trump-støtte

Han er også sterkt kritisk til den opprustningen Stoltenberg har stått for som NATOs generalsekretær.

«NATOs øverste leder, Jens Stoltenberg, en sosialdemokrat fra Norge – et land som alltid hadde stått for lavest mulig spenning selv under den varmeste kalde krigen – ble den sterkeste pådriveren for å gjennomføre USAs president Donald Trumps krav om en sterk økning av militærbudsjettene i de europeiske landene», skriver Jagland.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer