Fosterhjemsgården

Holdt tett om massiv klage

For halvannet år siden mottok Statsforvalteren i Troms og Finnmark og en kommunal barnevernstjeneste der en omfattende bekymringsmelding om fosterhjemsgården. Statsforvalteren undersøkte ikke saken og barnevernet fortsatte å sende barn dit.

KLAGET: Bekymringene om forholdene på fosterhjemsgården har vært kjent lenge blant enkelte, uten at informasjonen har blitt delt videre. Ei ung jente Dagbladet intervjuet før jul ble tvunget av barnevernet til å bo der, selv om hun tryglet om å få slippe.
KLAGET: Bekymringene om forholdene på fosterhjemsgården har vært kjent lenge blant enkelte, uten at informasjonen har blitt delt videre. Ei ung jente Dagbladet intervjuet før jul ble tvunget av barnevernet til å bo der, selv om hun tryglet om å få slippe. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I midten av september i 2021 mottok Statsforvalteren i Troms og Finnmark en ti sider lang bekymringsmelding om fosterhjemsgården på Vestlandet – gården der Dagbladet nylig avslørte at en rekke fosterbarn fra hele landet har vært ulovlig plassert fordi fosterhjemmet ikke har vært godkjent.

Den halvannet år gamle bekymringsmeldingen ble adressert til Statsforvalteren i Troms og Finnmark med anmodning om å «utføre et eller flere uanmeldte tilsyn hos N.N. (fosterforeldrene, red.anm.)», men Statsforvalteren undersøkte ikke om påstandene i bekymringsmeldingen stemte.

Kan ikke dokumentere godkjenninger

Fosterforeldrene avviser anklagene via sin advokat John Christian Elden, og hevder at de har vært godkjent som fosterhjem for alle barna som har bodd der.

Flere redegjørelser fra flere barnevernstjenester, og som Dagbladet har fått innsyn i, viser imidlertid at godkjenninger i flere tilfeller ikke kan dokumenteres. Dagbladet har i tillegg etterspurt dokumentasjon på godkjenninger fra flere barnevernstjenester. Det har de ikke kunnet fremlegge.

UNDERSØKTE: Forholdene på fosterhjemsgården ble undersøkt i desember etter Dagbladets artikler om fosterhjemmet. Foto: Nina HansenFoto: Nina Hansen
UNDERSØKTE: Forholdene på fosterhjemsgården ble undersøkt i desember etter Dagbladets artikler om fosterhjemmet. Foto: Nina HansenFoto: Nina Hansen Vis mer

Etter Dagbladets avsløring har de fleste barnevernstjenestene som har plassert barn der, fjernet barna fra gården. Siden 2017 har åtte forskjellige barnevernstjenester fra ulike deler av landet plassert barn der, viser en oversikt fra barnevernet som Dagbladet har fått innsyn i.

- Ikke mat

I bekymringsmeldingen fra september 2021 ble det blant annet varslet om at:

  • «Ungdommene er mye alene i huset, og etter hva vi har blitt fortalt er det lite tilsyn, verbal kommunikasjon eller faste rutiner».
  • «Maten er lite næringsrik og det er ofte ikke mat i kjøleskapet».
  • «Ekteparet har vanskeligstilte ungdom som bor hos seg fast, ikke under samme tak som ekteparet, men i et eget hus på gårdstunet».
  • «Stedet minner mer om en institusjon (enn et fosterhjem, red. anm.»).

Fosterforeldrene avviser alle anklagene. De kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene av forholdene på gården.

Barna forsøkte å varsle

Dagbladet har vært i kontakt med flere barn som har bodd på gården, og andre med tilknytning til den. Til sammen et titalls personer bekrefter anklagene i bekymringsmeldingene – både den fra 2021 og de som kom til en annen statsforvalter et år senere og som Dagbladet avslørte i desember 2022. Bekymringsmeldingen fra 2021 kom fra andre personer og gjaldt andre barn enn de som ble sendt høsten 2022.

Innsyn i rapporter fra oppfølgingsbesøk som barnevernet har hatt på gården, viser at flere barn også har varslet barnevernet om kritikkverdige forhold på gården.

- Rystet

Før jul intervjuet Dagbladet ei ung jente som fortalte at barnevernet hadde tvunget henne til å bo på gården, til tross for at hun hadde tryglet dem om å få flytte.

Det var i forbindelse med plasseringen av den unge jenta at Statsforvalteren i Troms og Finnmark mottok den omfattende bekymringsmeldingen i 2021. Den ble sendt av familien til en kamerat av jenta. Til Dagbladet fortalte en av dem som sendte varselet at:

- Vi var nødt til å gjøre noe. Jeg er fortsatt rystet over måten denne jenta ble behandlet på.

- Jenta er helt håpløs

I den omfattende bekymringsmeldingen varslet de om flere alvorlige forhold, blant annet om at:

  • «N.N. (fosterfar) bryter taushetsplikten og forteller at jenta er helt håpløs».
  • «Hun blir daglig utsatt for nedsettende kommentarer. Andre metoder er avvisning og «silent treatment», trusler som «hytting» med neve, slåing i bord, høy eller skrikende stemme, bråstopp i bil med trussel om å bli kastet ut. Alt upassende for barn generelt, men kanskje spesielt upassende for et barn i N.N. (jenta) sin sårbare situasjon».

Fosterforeldrene avviser dette ifølge advokat John Christian Elden.

I bekymringsmeldingen hevdes det at også barnevernet brøt taushetsplikten, utleverte sensitiv informasjon over telefon og snakket nedsettende om jentas biologiske familie.

Lederen for barnevernstjenesten har fått flere anledninger til å kommentere dette, men har avstått fra det.

Tidligere tilsyn

Statsforvalteren i Troms og Finnmark forteller til Dagbladet at de verken åpnet tilsyn eller varslet andre instanser om bekymringsmeldingen fra september i 2021, men i stedet overlot til barnevernet å undersøke saken. Det til tross for at bekymringsmeldingen var adressert til Statsforvalteren og med anmodning om at de så på saken.

- Vi vurderte denne først og fremst til å være en bekymringsmelding, og da det er barnevernstjenesten som behandler bekymringsmeldinger tok vi kontakt med barnevernstjenesten for å forsikre oss om at de også hadde mottatt denne og ville behandle den, sier Merete Jenssen, leder for barnevernsseksjonen hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

En statsforvalter kan imidlertid åpne tilsyn på bakgrunn av bekymringsmeldinger – og bare noen uker tidligere hadde de ferdigbehandlet et tilsyn de åpnet etter flere andre bekymringsmeldinger som gjaldt plasseringen av jenta på gården. I den saken kom det fram dokumenterte opplysninger om flere kritikkverdige forhold på gården.

Varlset ikke

Barnevernstjenesten som hadde plassert den unge jenta på gården varslet ingen andre instanser da de mottok kopi av bekymringsmeldingen i september 2021 og svarer slik når Dagbladet spør hvordan de fulgte opp:

- Vi vurderte at disse hendelsene var knyttet opp mot N.N. (jenta, red.anm.) og ikke handlet om den generelle omsorgen som fosterhjemmet utøvde overfor barna, sier barnevernslederen til Dagbladet.

Bekymringsmeldingen inneholdt imidlertid en rekke punkter som gjaldt den generelle omsorgen i fosterhjemmet.

Kort tid etterpå ble jenta flyttet fra fosterhjemsgården. I jentas barnevernsdokumenter begrunner ikke barnevernet det med annet enn at «N.N. vil ikke få den ro som barnevernstjenesten har jobbet med, da barnevernstjenesten og far er uenige om plasseringen. Og når det blir uro over tid, er ikke dette til beste for barnet lengre».

Den samme barnevernstjenesten fortsatte imidlertid å sende andre barn dit.

Holdt tett om klage

Da Dagbladet før jul i 2022 første gang tok kontakt med barnevernslederen for å spørre om de forskjellige plasseringene av barn på fosterhjemsgården, unnlot barnevernslederen å fortelle om bekymringsmeldingene de i 2021 hadde fått fra jenta og flere rundt henne. I stedet uttalte lederen til Dagbladet at:

- Det er ikke samsvar mellom det vi ser og det våre barn rapporterer, og det som står i bekymringsmeldingene, sa lederen og refererte til at det tidlig høsten 2022 kom bekymringsmeldinger om gården til en av statsforvalterne på Vestlandet der gården ligger.

I motsetning til Statsforvalteren i Troms og Finnmark, varslet denne Statsforvalteren på Vestlandet de andre Statsforvalterne som hadde barn fra sine fylker plassert på gården. Resultatet av dette ble at alle disse åpnet tilsynssaker - også statsforvalteren i Troms og Finnmark.

- Hvorfor unnlot du å fortelle at beskrivelsene av fosterhjemsgården samsvarte med tidligere beskrivelser dere hadde fått av gården?

- Jeg har med tiden lært meg å svare kun på det jeg blir spurt om og ikke noe mer utover det, sier barnevernslederen til Dagbladet.

Barnevernslederen har ikke villet svare på flere spørsmål om saken.

Flere tilsynssaker

Advokat John Christian Elden sier til Dagbladet at fosterforeldrene ikke er kjent med bekymringsmeldingen fra 2021.

Til at det nå er åpnet flere tilsynssaker, sier han:

- Vi forutsetter at en forsvarlig saksbehandling i stat og kommune medfører at også våre klienter får komme med sin versjon, sier Elden.

Artikkelserien er støttet av Dagbladets Stiftelse.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer