KREVER ENERGI: Kunstsnø, snøproduksjon, snøkanon, snødeponering, snøtransport, kunstig snølegging. Det nye nasjonalanlegget som nå reiser seg i Holmenkollen vill
forutsetter en drift som krever mye energi. Foto: Scanpix
KREVER ENERGI: Kunstsnø, snøproduksjon, snøkanon, snødeponering, snøtransport, kunstig snølegging. Det nye nasjonalanlegget som nå reiser seg i Holmenkollen vill forutsetter en drift som krever mye energi. Foto: ScanpixVis mer

- Holmenkoll-anlegget er svært klimafiendtlig

Karianne Bjellås Gilje kommenterer klima og kanoner i Kollen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| Det snør! Vinter-høydepunktet på syttitallet var den dagen snølaget var tykt nok til at vi, noen små skientusiaster, kunne starte sesongen i Voss Ski- og Fjellheisar. Skiene over skulderen og årskortet i lomma, på forventningsfull fottur gjennom Vossevangen. Suget i magen da Hangursbanen dro seg over mastene, opp til det hvite eventyret 660 meter over havet.

Nedtellingen mot kuldegrader startet når høstferien var overstått. Global oppvarming hadde vi ikke hørt om. I dag derimot, vet alle at dette betyr varmere vintre her nord. Det kommer mer nedbør, men mindre av dette legger seg som snø i lavlandet.
På klimatoppmøtet i København er nettopp hovedtemaet at det trengs radikale kutt i utslipp av klimagasser om det ikke skal bli katastrofalt varmere, våtere og villere på kloden. Likevel sitter det langt inne med konkrete utslippskutt på vår egen lille kolle. Holder det ikke at vi flyr forhandlere utenlands, eller kjøpe klimakvoter for noen oljemillioner?  

Mon tro om ikke det nye Holmenkollen-anlegget som nå reiser seg over hovedstaden kan tjene som symbol på vår «vekst hjemme, kutt ute»-dobbelmoral. I rekordfart, med rekordoverskridelser av budsjettet og utsikter til rekordstort energiforbruk, bygges det bakker og løyper for at vi i VM i 2011 skal vise verden vårt hvite vinterselvbilde.
I utredningen «Holmenkollen nasjonalanlegg. Reguleringsplan med konsekvensutredning» er man like opptatt av snø som de små skientusiastene på Voss: Ordet står hele 218 ganger på 132 sider. Men det står ikke alene: Kunstsnø, snøproduksjon, snøkanon, snødeponering, snøtransport, kunstig snølegging. Bare ordene i seg selv gjør det overtydelig at det nye nasjonalanlegget kjemper mot klimaet, ikke for. Det snølegges på steder og til tider som kun er mulig på kunstig vis.  

Vårt klimautsatte nasjonalanlegg flombelyser det unektelig urettferdige: En nasjon som forsøker å omgå klimakonsekvenser med millioner og kanoner. Norges Naturvernforbund skrev for et par år siden at de «mener sterkt at utviklingen i Tryvannsåsen og Holmenkollåsen går akselererende i gal retning med de planer som nå foreligger. Naturpåvirkningen og ressursbruken er kritisk. Planene til tiltakshaverne bidrar til de globale klimaendringene ved å øke strømforbruket i Oslo betydelig». Og dette var før det akselererte for fullt.
En ting er snøkanonenes energiforbruk. I tillegg kommer at kunstig snø (dvs. pulverisert is) har en krystallsammensetning som gjør at de islagte områdene smelter seint om våren. Kompakte islag isolerer mot naturlig kulde og lufttilførsel til bakken, og skader mikroorganismer — uansett om det brukes tilsetningsstoffer eller ikke. Resultatet er gressørkener. Og bare rundt det nye nasjonalanlegget skal det bygges flere kunstige dammer for å forsyne kanonene med vann. Denne uka kom også meldingen om at et verneområde er ødelagt «fordi det har gått for fort i svingene», som direktør for utbyggingsprosjektet Holmenkollen nasjonalanlegg Erik Øimoen uttrykte det.

Syttitallets
nøkterne venting er avløst av krav om kanonforhold i nærmeste skianlegg den helga vi tar oss tid til å lufte skiene. For snøkanoner finnes selvsagt ikke bare i Oslo og på Voss. Ifølge generalsekretær Andreas Rødven i Alpinanleggenes landsforening snølegges vel 65 prosent av alle løyper i landets over 200 anlegg. «Målet er 80 prosent,»sier han — og har ikke tall på hvor mange tusen snøkanoner som er innkjøpt siden den første kom til landet i 1974.
 «Slik som vintrene nå har blitt» er snøproduksjon «en forutsetning», heter det Holmenkollen-utredningen. Ola Nordmanns klima-ansvarsfraskrivelse i et snøfnugg: «Slik som vintrene nå har blitt». CO2 er riktignok nevnt én gang: «Snøproduksjon krever energi. Det er ikke sett på effekter av dette (CO2-regnskap) i denne utredningen.» Man får rett og slett null treff om man søker etter «global oppvarming» i denne nasjonale konsekvensutredningen. Nøyer man seg med «oppvarming», får man ett: «Dagens løype fra toppen bak tårnet og ned bak Peisestua flyttes lenger vest for å gi plass til smøreboder og oppvarmingsspor. »  

Egne oppvarmingsspor og uforpliktende klimabrøl fra Gratishaugen. Hallo, vi vet vel at leken ikke kan fortsette som om ingenting skulle skjedd siden syttitallet? Hvis Solheim og Stoltenberg ikke går foran i løypa, får folket selv ta teten.
For det oppløftende er jo at det finnes mange mulige alternativer til blindsporet «økt kutt ute, økt vekst hjemme». Hva om for eksempel alle vi i norske snøkanonkommuner forplikter oss til snarlige og konkrete kutt her hjemme mens København-toppmøtet pågår? "10:10" er en internasjonal klimakampanje med mål om 10 prosent kutt i klimagassutslipp i 2010. På nettstedet 1010norge.no får personer, bedrifter og organisasjoner reell hjelp til å nå dette målet. Nasjonalanlegget i Kollen bør meldes på snarest, og jobbe for å bli et forbilde heller enn et skrekkeksempel. For vi er selvsagt mer interesserte i hva folk rundt oss gjør enn hva de sier. Og en norsk kuttrekord i 2010 ville være langt mer imponerende enn en kollenrekord i 2011. Alternativet kan være ja takk, begge deler.  

«Himmelsk korrekturlakk over feilstavet sommer,» kaller Anne Grete Preus de etterlengtede fnuggene som vi håper skal dale ned, her, nå. Og i framtiden. Slik at små skientusiaster ikke kun må nøye seg med snøkanoners korrekturlakk over våre klimafeil.