Homofil lykke

Noël Mamère, den grønne borgermesteren som viet Frankrikes første homofile par, må ha livvakter døgnet rundt. Så intenst er hatet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): -  Så spør jeg deg, Stéphane Simon Pierre Chapin, vil du ha Bertrand Jean Luc Pierre Charpentier som ektemake? Den 34 år gamle sykepleieren og den tre år yngre butikkekspeditøren rødmet, hvisket fram et «ja», og skalv under utvekslingen av ringer.

-  Da erklærer jeg dere for gift i lovens navn, sa Noël Mamère, med det franske flagget rundt livet. Idet han ga de nye ektefellene de offisielle dokumentene, gråt han.

FRANKRIKES FØRSTE HOMOFILE

vielse foregikk for noen uker siden. En revolusjon. Riktignok har de homofile lenge kunnet inngå en pakt som nærmet seg et ekteskap. Men det var tydeligvis ikke nok. Homofile par ville kunne bli viet som heterofile. Det ble i løpet av åra et krav, et likhetsprinsipp. Det ble ikke møtt med stor sympati i katolske Frankrike, der ekteskap mellom en mann og en kvinne nærmest er hellig. Mange kjempet imot med nebb og klør. Men noen var for. Som for eksempel Noël Mamère, en tidligere journalist, som har kastet seg inn i politikken, med grønn etikett. Han bestemte seg for å bli den første embetsmannen som viet et homofilt par, i egenskap av borgermester i den lille byen Bègles. I Frankrike er borgerlig vielse for øvrig obligatorisk, mens en religiøs seremoni ikke er gyldig som vielse.

ALLEREDE LENGE FØR

den bebudede vielsen kom stormen. Dette var uhørt. Mamère druknet i rasende brev, det ene mer truende enn det andre. Til slutt ble truslene så presise at han måtte ha politibeskyttelse døgnet rundt. Myndighetene forsøkte på alle måter å stanse prosjektet. Statsminister Jean-Pierre Raffarin svartmalte vielsen på TV, og truet Mamère med diverse sanksjoner. Å løfte saken opp på et så høyt politisk nivå var særdeles uklokt. Ved å ignorere den kunne den ha forblitt en enkel provokasjon, uten større bølger. I stedet våknet de mest radikale. «I går PACS, i dag bryllup og adopsjon, i morgen incest og pedofili,» sto det på en plakat i Bègles. Men 5. juni gjennomførte Mamère vielsen. Brudeparet ankom i sjokoladefarget Rolls-Royce. Brudgommen var i elfenbeinshvit redingot, og brudgommen i gråstripet dress. Alt som kunne krype og gå av franske medier overvar seremonien.

UTENFOR

hadde hundrevis av motstandere samlet seg. Ei lita jente bebudet at zoofili blir det neste. En motstander var iført en blodflekket brudekjole. Men det verste har kommet etterpå, adressert til Mamère. Som for eksempel: «Jeg drømmer om å slippe løs mine to rottweilere for å røske ut tunga og ballene dine og servere dem til brudeparet til middag.» Mamère lar seg ikke knekke. Han viser til toleransen i Norge og de andre skandinaviske landene, og håper at han har bidratt til å bedre de homofiles stilling i et ennå motstrebende Frankrike, som imidlertid har vedtatt en lov mot homohets, sidestilt med rasisme.