Hoppa, shoppa

Hva får kvinner til å reise verden rundt for å shoppe?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ETTER EN STUND

følte jeg at det ville være naturlig å innlede en samtale med de to svenske, unge kvinnene som satt rett overfor meg på utekafeen i København. Det var jazzfestival i byen og trengsel ved alle bord. «Nå, hva har dere gjort her?» «Vi har (s)hoppat,» svarte de to i kor. Jeg hørte ikke den nesten stumme s-en i begynnelsen av det forsvenskede ordet og spurte høflig om hvor de hadde hoppet , hvorpå de svarte hvor de hadde shoppet . «Överallt». Omsider gikk det opp for meg hva de hadde gjort, og det ble svært muntert det hele.

JEG SATT

altså overfor to eksemplarer av den legemliggjorte myten om shoppinggale kvinner. Den ene var utstyrt med sin manns kredittkort, fortalte hun. Det lot hun gå varmt nå på jenteturen. Penger var åpenbart ikke noe problem. Og jeg undret meg på hva det er som får kvinner i alle aldrer til å reise verden rundt og shoppe. Tanken har slått meg mange ganger, særlig når jeg er på ferie i storbyer eller ved andre klassiske turistmål. Det vrimler av butikker beregnet på turister. Ni av ti produkter er beregnet på kvinner. Klær, smykker, kosmetikk og krimskrams. At de finner seg i det! At de er så bevisstløse, har jeg tenkt, lett nedlatende.

MEN SÅ

får jeg mitt pass påskrevet. Av samfunnsviter Thor Øivind Jensen som er en av forfatterne bak boka «Forbruk - Lyst, makt, iscenesettelse eller mening?». Han mener kritikken av forbrukerrollen er moralistisk, elitistisk og konservativ. Og dette negative, overdrevne og sykeliggjørende synet på shopping, som noe nærmest perverst, kaller han en journalistisk myte, fordi det er dette bildet vi så ofte gir av forbrukeren i mediene. Og denne myten avslører, ifølge Jensen, et fordomsfullt kvinnesyn, siden det nesten alltid er kvinner som brukes som eksempler i reportasjer og kommentarer om fenomenet. Den negative myten om shoppinggale kvinner er en videreføring av gamle forestillinger om det «irrasjonelle» og «følelsesmessige» ved kvinners natur. «Det er min alvorlige overbevisning at dette er galt og representerer en moderne form for kvinneundertrykking (som) er ganske immun mot mer faktiske analyser,» skriver Jensen. Han støtter seg til forskning som viser at shopping er rutinemessig kjærlighetsarbeid, som er nøye planlagt, med lesing av tilbud og skriving av huskelister. Det aller meste vi kjøper er jo ting vi trenger eller må ha av andre grunner. Likevel plages mange forbrukere av dårlig samvittighet. Det har utvilsomt sammenheng med at det rådende syn er at shopping er synd.

DER FIKK JEG DEN.

Jeg må lese sosiolog Trond Blindheims kapittel for å få bekreftet mine fordommer. Han beskriver forbrukeren som et villig og nytelsesorientert «offer» for markedskreftene, som nokså bevisstløst går inn i et stort politisk system som dreier seg om økt produksjon og forbruk. Når det årlig brukes 25 milliarder kroner i reklame og markedsføring, tyder det på at vi lett lar oss lokke. Blindheims utgangspunkt er at vi er forbrukere i verdens rikeste land og at vi lever i det mest materialistiske tiåret i verdenssivilisasjonens historie: Økonomi er viktigere enn politikk. Frihandelen er i ferd med å bli verdensomspennende. Offentlig virksomhet blir privatisert. De er flere aksjonærer enn LO-medlemmer, flere uføretrygdede enn industriarbeidere. De rike blir rikere, de fattige fattigere. Og hedonismen er, ifølge Blindheim, en mektig drivfaktor i forbrukersamfunnet.

KANSKJE ER DET

like mye angst som lyst, som driver oss? Det skriver Frode Nyeng i et annet kapittel. Han knytter forbrukermentaliteten til at vi ikke lenger har noen ideologi eller verdensbilde å orientere ut fra. Vi er blitt mennesker som hele tida stilles overfor valg på et marked. Og angsten er uhyggen som velter inn over oss når vi forstår at tilværelsen alltid kan bli noe annet og mer enn nå. Vi er blitt individuelle iscenesettere av oss selv i stadig nye versjoner. Og samtidig er vi, ifølge Karl Fredrik Tangen, disponert for ulike forbruksmønstre. Vi har våre ulike porteføljer, alt etter om vi kommer fra hjem med klaver eller ei.

VEL, SOM ET

ektefødt barn av forbrukersamfunnet kan jeg ikke annet enn å anbefale boka. Løp og kjøp! Hopp og shop!