Horebukken

Mannen er blitt et forlystelsesobjekt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER PER I DAG

lettere å fornærme en kvinne seksuelt, enn å fornærme en mann.

I Aftenposten gikk debatten om mannlige motstykker til ordene «hore» og «madonna» etter at Kathrine Aspaas i en kommentar 27. juli satte saken på dagsordenen. «Mannen er blitt objekt. Ingen tvil om det,» skriver hun, og forklarer at menn nå kler seg slik kvinner lenge har gjort: for å behage. Hun leter derfor etter begreper å bruke om objektet mannen, som tilsvarer begreper som brukes for å gjøre kvinnen til et objekt. Problemet er bare at arketypene «hore» og «madonna» ikke er spesielt dekkende for kvinnelig seksualitet. De er mannlige fantasier om kvinnen og gir kvinner i mange deler av verden veldig liten bevegelsesfrihet, fordi kvinner slik regnes som enten-eller.

Språkdebatten er nært knyttet til kjønnsrolledebatten. Den handler om hvordan symboler og etablerte uttrykk reflekterer holdninger om hva som er riktig eller «naturlig» for menn og kvinner. Og vi oppnår aldri reell likestilling i hverdagen om ikke den også eksisterer i språket.

DET TRENGER

ikke være noe galt i å være et objekt. Popdronningen Madonna er et hyppig brukt eksempel på en kvinne som har gjort seg selv til et objekt, for å bli sett som subjekt. Det som likevel er galt er at kvinnelig seksualitet i stor grad reduseres til å handle om ytterpunkter og svart/hvitt-forestillinger. Men også den mannlige seksualiteten lider under etablerte forestillinger. Den framstilles ofte som dyrisk heller enn vakker. Som om den bare sitter mellom beina på dem og ikke også i hodet.

DER MANNEN

framstilles som erobreren, er kvinnen den som gir etter, eller underkaster seg. På grunn av dette går det ikke an å fornærme en mann ved å påpeke at han har et aktivt sexliv. Det mannlige motstykket til «hore» blir derfor ikke en mannlig hore, men en mann med liten penis. Der nedlatenheten til kvinnelig seksualitet handler om at hun lar seg tilfredsstille av mange, handler nedlatenheten til mannlig seksualitet om at han ikke klarer å tilfredsstille kvinner godt nok.

I stedet for å lete etter mannlige motstykker til uttrykkene «hore» og «madonna», altså stereotype og snevre framstillinger av seksualiteten, burde en mer prioritert oppgave være å finne begreper for spennvidden mellom horer og madonnaer. Både mannlige og kvinnelige. Hvis ikke, har vi færre begreper knyttet til seksualitet enn vi har roller å velge mellom.

Det som står på spill da, er bildet av mannen som et seksuelt overlegent vesen. At det går dukken tjener begge kjønn på