Hører du, Arne!

Stein P. Aasheim

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DAGBLADET RINGTE

midt i sjokket og lurte på om jeg kunne skrive noe. Men det vil jeg ikke.

Jeg vil ikke skrive. Jeg vil hyle. Jeg vil skrike det ut. Jeg vil skrike så høyt at du ikke kan unngå å høre det, Arne. Hva faen er det du driver med? Du kan ikke forsvinne nå! Hører du? Du kan ikke bare forsvinne. Fortell oss at det var en fleip. Det ville ha lignet deg. Bare fortell oss at det hele var en dårlig vits.

DET ER BARE NOEN FÅ UKER

siden vi var sammen hele den gamle Everest-gjengen hjemme hos deg. Husker du ikke hvordan vi planla jubileumsturen neste år? 20 år siden Everest. Har du glemt det allerede? Vi skulle tilbake til Nepal. Du kan ikke stikke av nå! Vi er jo ingen ting uten deg. Du er (hører du hva jeg sier: «er», «er», «er» - du ER fortsatt) kittet som holder oss sammen. Det er jo du som er fundamentet i gjengen. Odd, Chris, Ola, Håvard, Ralph, Christian, Kjell Torgeir, Bjørn og du og jeg.

Hva blir det igjen av oss nå? Hva blir det igjen av turen neste år? Hva blir det igjen av alle de andre turene vi skulle gjøre? Hva i helvete blir igjen uten deg?? Hører du Arne? Det minste du kan gjøre er å svare!!

VI VISSTE AT GJENGEN

ville smuldre opp etter hvert. Selvfølgelig visste vi det. Men du skulle jo være den siste. Ikke den første. Ikke fortell meg at du ikke visste det. Hvem skal holde liv i eventyret nå? Hvem skal nå fortelle oss at vi aldri blir for gamle? Hvor går veien nå, Arne?

Etter hvert er det noen milepæler som står igjen og preger livet for all ettertid. Før og etter.

Bare slå på tråden, Arne. Når som helst. Bare gjør det.

Stein P. Aasheim.