PST-GARANTI: - Veldig ofte er det folk som ringer og sier at det er klikkelyder i telefonen. Men hvis noen hører klikkelyder på telefonen, kan jeg garantere at det ikke er oss, sier informasjonssjef Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Her PST sitt hovedkvarter i Nydalen. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet
PST-GARANTI: - Veldig ofte er det folk som ringer og sier at det er klikkelyder i telefonen. Men hvis noen hører klikkelyder på telefonen, kan jeg garantere at det ikke er oss, sier informasjonssjef Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Her PST sitt hovedkvarter i Nydalen. Foto: Torbjørn Grønning / DagbladetVis mer

Hører du klikkelyder på telefonen? PST garanterer at det ikke er dem

PSTs informasjonssjef knuser myter om overvåking.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tidligere hemmeligstemplede lydbåndopptak fra rettssaken mot Arne Treholt for 30 år siden er nå frigitt. Samtidig er Politiets sikkerhetstjenestes (PST) metoder igjen i søkelyset.

Nå går informasjonssjef Martin Bernsen ut mot det han mener er utbredte misforståelser om hva PST egentlig driver med.

- Det er veldig mange som knytter oss til veldig mye som ikke nødvendigvis stemmer, sier PSTs informasjonssjef Martin Bernsen.

Ukentlige beskyldninger Han har ikke lyst til å kommentere saken hvor Treholts advokat Harald Stabell har gått ut med mistanker om avlytting, muligens fra tidligere ansatte i sikkerhetstjenesten, fordi den saken har havnet på bordet til Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenester (EOS-utvalget).

Derimot forteller Bernsen at PST jevnlig får henvendelser fra personer som mener at de er utsatt for avlytting. Han mener at det meste bygger på misforståelser om hvordan PST jobber.

- Ukentlig får vi beskyldninger fra personer som føler seg overvåket på telefonen. Veldig ofte er det folk som ringer og sier at det er klikkelyder i telefonen. Men hvis noen hører klikkelyder på telefonen, kan jeg garantere at det ikke er oss. Det er ingen klikkelyder når vi lytter, sier Bernsen.

- Oppdages ikke Han forklarer at avlyttings-metodene de siste 30-40 årene har vært på et såpass høyt nivå at avlyttingen ikke kan avsløres av utilsiktet klikking.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvilke muligheter har de som blir avlyttet til å oppdage det, hvis de ikke er spesialister på etterretning?

-Jeg tror ikke de vil ha mulighet til å oppdage det.

Oppgitthet i PST Bernsen tror betydningen av telefonavlytting er overvurdert.

-Telefonavlytting gir oss ikke lenger så mye, det er ikke nødvendigvis slik at den kommunikasjonen vi er interessert i foregår per telefon. Vi har idag flere kommunikasjonsplattformer enn vi hadde tidligere, alt fra sosiale medier til ulike nettjenester, sier han.

Han har ikke lyst til å beskrive hvilke metoder som brukes for å unngå å bli «lest i kortene», men medgir at det finnes metoder også for elektronisk kommunikasjon som PST ikke greier å fange opp.

Bernsen forteller at det noen ganger skaper oppgitthet hos de ansatte i PST når de ser hvilke avlyttingsmistanker som omtales i pressen.

- Vi er en institusjon som det er lett å fremme påstander mot, fordi vi ofte ikke kan ta til motmæle. Jeg tror mange har en forestilling om at vi både kan og vil gjøre mye mer enn det vi gjør, sier han.

PST gir hint Martin Bernsen mener å kunne identifisere et fellestrekk for de sakene pressen burde være mer tilbakeholden med å omtale.

- Fellestrekket er at det er bare en kilde, det er ingen andre som verken kan bekrefte eller avkrefte, men bare en person som sier det. Så sitter vi der som en motpart. Enkelte ganger vet vi svaret, men kan ikke si det, sier Bernsen.

I slike saker prøver de noen ganger å gi journalisten et hint, som i varierende grad blir fanget opp og tatt hensyn til.

- Ganske ofte tar de hintet, men så er det noen som ikke tar hintet. Noen ganger stusser vi over at enkelte får fri taletid. Det er så lett å rette beskyldninger mot en sikkerhetstjeneste, uten at vi kan ta til motmæle, sier Martin Bernsen.

Fordi kildebeskyttelse kommer foran det meste for dem som jobber i PST, tilhører det unntakene at PST kan gå ut og avkrefte eller bekrefte påstander. Bernsen forklarer at Christian Høibø-saken var et slikt sjeldent unntak, etter at Høibø selv hadde gjort sin fortid som PST-informant i ytterliggående høyre- og venstre-orienterte miljøer offentlig kjent.

Strengt En utbredt misforståelse er at PST har mye større mulighet til avlytting enn de egentlig har.

- Mange ville bli forbauset over hvor mange regler og direktiver og retningslinjer vi har, sier Bernsen.

Som eksempel nevner han at det er veldig strengt hvilke opplysninger, om for eksempel navn og legning, som kan skrives inn i PSTs datasystemer. For å gjøre det, må personen være mistenkt eller ha en tilknytning til en sak under etterforskning.

- Alt vi lagrer må være relevant og formålstjenlig for de oppgavene vi er satt til, sier han.

Når journalister eller andre ringer, har de PST-ansatte ifølge Bernsen for eksempel ikke lov til å skrive ned noen vurderinger av vedkommende i PSTs datasystemer, eller et referat av samtalen — hvis det ikke er relevant og formålstjenlig.

Gjøres det likevel, kan det føre til kritikk fra EOS-utvalget.

Mistenkte forgiftning En annen begrensning, er at PST må ha tillatelse fra en dommer for å sette i verk inngripende metoder som avlytting av for eksempel terrormistenkte.

De ansatte i PST får innimellom beskyldninger som faller på sin egen urimelighet.

- En gang ble jeg beskyldt for å ha vært og filt på et vannrør slik at vedkommende skulle  bli forgiftet av støvpartikler. En annen gang for at jeg fikk fly til å fly over huset for å holde en person våken, forteller Bernsen.

BESKYLDES FOR MYE:- En gang ble jeg beskyldt for å ha vært og filt på et vannrør slik at vedkommende skulle  bli forgiftet av støvpartikler, forteller infomasjonssjef i PST, Martin Bernsen. Foto: Håkon Eikesdal / DAGBLADET
BESKYLDES FOR MYE:- En gang ble jeg beskyldt for å ha vært og filt på et vannrør slik at vedkommende skulle bli forgiftet av støvpartikler, forteller infomasjonssjef i PST, Martin Bernsen. Foto: Håkon Eikesdal / DAGBLADET Vis mer