VIL HA ENDRINGER: Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) utelukker ikke at endringer i norsk barnevernpraksis må til for at Norge skal kunne etterleve folkerettslige forpliktelser. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix
VIL HA ENDRINGER: Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) utelukker ikke at endringer i norsk barnevernpraksis må til for at Norge skal kunne etterleve folkerettslige forpliktelser. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpixVis mer

Barnevernet under angrep

Horne vil endre barnevernets praksis: - Jeg ønsker at barna skal få komme tilbake til foreldrene sine

Barneministeren utelukker ikke at norsk praksis bryter med menneskerettigheter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) tar ikke lett på den internasjonale misnøyen og de mange demonstrasjonene mot norsk barnevern.

Nå er hun spent på utfallet i Strasbourg, etter at Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) skal vurdere hele sju norske barnevernssaker.

- Jeg er opptatt av at vi ivaretar våre folkerettslige forpliktelser. Dette er saker som har gått hele veien i det norske rettssystemet. At EMD har kommunisert sju barnevernssaker mot Norge, er alvorlig, sier Horne.

Hun utelukker ikke at det må endringer til for at norsk praksis skal være i tråd med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

- Inngripende

Horne understreker at, i de tilfellene det er mulig, og dersom det er til barnets beste, skal barna tilbakeføres til foreldrene etter en omsorgsovertakelse. Statsråden synes ikke alltid at norsk samværspraksis, som i mange tilfeller innebærer at foreldre bare får samvær med barna i noen timer tre til seks ganger året, legger til rette for dette.

- Nei, jeg synes ikke det . En omsorgsovertakelse er noe av det mest inngripende det offentlige kan gjøre overfor en familie. For foreldre er dette noe av det aller verste som kan skje. Det framgår tydelig av loven at barnevernet skal følge opp foreldrene etter en omsorgsovertakelse, men dette blir altfor sjelden gjort. Jeg ønsker, der det er mulig, at barna skal få komme tilbake til foreldrene sine, Det er også viktig at barna blir tatt med i avgjørelsene, sier Horne

Barneministeren er glad for at barnevernlovutvalget, som leverte sin utredning 29. september, adresserer disse problemstillingene.

Utvalget påpeker at gjeldende norsk lovverk, som regulerer samvær etter en omsorgsovertakelse, ikke er uproblematisk for å ivareta retten til familieliv som er vernet i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og foreslår nye bestemmelser for oppfølging av barn og foreldre etter en omsorgsovertakelse.

Kritisk lovutvalg

Utvalget vil innta krav i loven om at barnevernstjenesten skal legge til rette for at omsorgen om mulig kan tilbakeføres til foreldrene etter en omsorgsovertakelse, at foreldrene skal tilbys en støtteperson og at det skal angis et tidsperspektivet for omsorgsovertakelsen.

- Når man sammenholder et svært begrenset samvær og mangel på oppfølging av foreldre etter en omsorgsovertakelse, kan det reise spørsmål om konvensjonsbestemmelsene om retten til familieliv er ivaretatt. Vi foreslår nye bestemmelser som bedre ivaretar retten til familieliv slik denne er utviklet i praksis fra EMD, uttalte utvalgsleder Christian Børge Sørensen til Dagbladet tirsdag.

- Jeg er veldig glad for at jeg satte ned lovutvalget, slik at vi kan få en tidsriktig barnevernlov. Barnevernloven har bare blitt flikka på de siste 20 åra, sier Horne.

Barneministeren trekker også fram at regjeringen har satset 14 millioner kroner på en styrking av familievernkontorene for å følge opp de biologiske foreldrene etter en omsorgsovertakelse. Familievernet i Sør-Rogaland utvikler nå spisskompetanse på dette .

Forebygging

Horne er opptatt av forebygging og ser behovet for at det offentlige trer støttende til på tidligst mulig tidspunkt. Hun er glad for at det i flere kommuner er igangsatt prosjekter hvor helsesøster kommer hjem til familier allerede under graviditeten.

- 62 prosent av tiltakene fra barnevernet er tiltak i hjemmet, men da snakker vi i stor grad om kompenserende tiltak. For forebyggingens del, er det viktig å komme tidligere inn i familiene og hjelpe foreldrene for om mulig å unngå omsorgsovertakelse, sier Horne.

Lovutvalget foreslår at barnets rett til kontakt ikke bare med foreldre, men også andre nærstående, som søsken og besteforeldre, lovfestes.

- Etter en omsorgsovertakelse er det også viktig at barna kan flytte til familie eller nært nettverk, dersom dette er mulig. Som stortingspolitiker mottok jeg flere telefoner fra fortvilte besteforeldre som lurte på hvorfor ikke de kunne ha barna, sier Horne.

Det har vært viktig for henne som barneminister å satse på familieråd og rekruttering av fosterhjem i slekt og nettverk. I 2015 fikk over 50 prosent av nye barn som flyttet i fosterhjem bo hos slektninger eller i nært nettverk.

Bekymret

Horne er bekymret over den negative oppmerksomheten som rettes mot norsk barnevern fra utlandet.

- Dette er ikke noe jeg tar lett på. Vi er avhengig av at barnevernet har tillit i befolkningen. Mange kommuner driver godt barnevern, men det er store variasjoner, sier Horne som tidligere i år ba Statens helsetilsyn om å granske et stort antall barnevernssaker.

- Jeg mener det er rett instans til å foreta en slik undersøkelse. Helsetilsynet fører tilsyn med kommunene i dag. Dessuten tar en slik gjennomgang vesentlig kortere tid enn om jeg skulle ha nedsatt et utvalg, sier Horne.