KOMMER MED NY LOV: Likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) legger fram forslaget til ny felles likestillings- og diskrimineringslov onsdag.  Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix
KOMMER MED NY LOV: Likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) legger fram forslaget til ny felles likestillings- og diskrimineringslov onsdag.  Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpixVis mer

Ny likestillings- og diskrimineringslov

Horne vraker kjønnsnøytral lov

Frp-statsrådens forslag til ny likestillings- og diskrimineringslov ble slaktet i høringsrunden. Nå snur hun om de mest kontroversielle punktene.  

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Statsråd Solveig Horne (Frp) fikk kraftig kritikk da hun i januar sendte forslaget om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov på høring.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) var blant flere faginstanser som mente forslaget ville svekke kvinners vern mot diskriminering.

Nå snur Horne på noen av de sentrale ankepunktene - og sørger for at kvinner likevel får forrang foran menn i lovens formålsparagraf.

Altså blir ikke loven kjønnsnøytral likevel.

- Grunnen til at vi foreslo at lovens formålsbestemmelse skulle være nøytral, var at vi mente alle diskrimineringsgrunner var like mye verdt. Samtidig fikk vi veldig mye motstand, og derfor la vi kvinner inn igjen. Nå sier formålsparagrafen at loven særlig skal ta sikte på å bedre forholdene for kvinner, og vi har utvidet det til også å gjelde minoriteter, forklarer barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) til Dagbladet.

Hun går også tilbake på de foreslåtte endringene i aktivitetsplikten, som pålegger arbeidsgivere å jobbe aktivt for bedre likestilling.

- Styrking

Opprinnelig foreslo hun å endre den til å bare gjelde private arbeidsgivere hvis de hadde mer enn femti ansatte.

Nå skal det gjelde alle, uansett størrelse og diskrimineringsgrunnlag.

Det gjenstår å se om det vil stilne kritikerne.

I loven som legges fram onsdag, vil Horne nemlig fortsatt fjerne den såkalte redegjørelsesplikten, som pålegger arbeidsgivere å rapportere om likestillingsarbeidet sitt i årsrapporter.

Loven vil heller ikke regulere diskriminering i den private sfære, noe LDO har reagert på.

- Det vil alltid være noen som ikke blir fornøyd, men samtidig håper jeg endringen i formålsparagrafen blir godt tatt i mot. Jeg mener loven vi nå legger fram lager et sterkere vern mot diskriminering, også for kvinner, kommenterer Horne.

Menn særbehandles

Hun mener loven styrker kvinners vern mot diskriminering på flere punkter, blant annet ved graviditet og såkalt sammensatt diskriminering, som ifølge statsråden særlig rammer kvinner.

I tillegg skal loven blant annet:

  • Åpne for positiv særbehandling av menn i arbeidslivet, på lik linje med kvinner i dag. Det betyr at arbeidsgivere for eksempel skal kunne oppfordre menn til å søke på jobb i kvinnedominerte yrker, på samme måte som man kan med kvinner i mannsdominerte yrker i dag.
  • Videre skal aldersdiskriminering ikke lenger bare være forbudt i arbeidslivet, men også på andre samfunnsområder.  
  • Det legges opp til en styrking av diskrimineringsvernet i utdanningssektoren, noe som betyr at lærere for eksempel ikke kan snakke nedsettende om religiøse grupper eller homofile.

Samtidig vil Horne flytte håndhevingsoppgaver fra LDO til en ny diskrimineringsnemnd, som for første gang skal kunne ilegge oppreisning til de som er diskriminert.

Skal sikre helhet

Den nye loven skal samle fire andre særlover om diskriminering, deriblant likestillingsloven, i en og samme lov.

Målet er å sikre en mer helhetlig praktisering av regelverket.

- Den nye loven blir både enklere å forholde seg til, enklere å håndheve, og enklere å veilede om. Ikke minst fører den til et sterkere vern mot diskriminering for befolkningen, mener Horne.

Mange, deriblant Ap og LO, har vært kritisk til at det skal lages en slik samle-lov - og mener særlover vil fungere bedre.

- Kritikken blir helt meningsløs. Likestillingsloven fjernes ikke, men bytter navn. For meg er det ikke navnet, men innholdet som er viktig, sier Horne.

Det er imidlertid ikke bare den politiske venstresida som har vært skeptisk.

I slutten av januar gjorde KrF det klart at heller ikke de vil støtte loven, selv om de tidligere har støttet ideen i Stortinget.

- Jeg synes det er synd, men håper KrF setter seg ned og leser loven, og ser at den faktisk styrker kvinners stilling. De er velkomne til å ombestemme seg en tur til, sier Horne, som sier de har god dialog med Venstre, og at hun håper lovforslaget får flertall i Stortinget.