- Det er tydelig at SiO ikke bryr seg om studentene, sier masterstudent og SiO-beboer Håvard Sirevåg (23).
Fra og med 1. august 2023 vil leieprisene til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) sine boliger øke med 4,9 prosent. Det er én prosent høyere økning enn året før.
Samtidig preges studenters økonomi av økende priser på mat, strøm og kollektivtransport. I 2022 gjennomførte Danske Bank en undersøkelse blant studenter, som viste at 20 prosent opplevde at de har blitt nedfor eller deprimerte som følge av sin økonomiske situasjon.
- Jeg går i minus hver måned, sier Sirevåg.
- Stressende
Hver måned mottar Sirevåg 8787 kroner i utbetaling fra Statens lånekasse. Han bruker 7200 kroner på husleie og 511 kroner på månedsbillett. Etter å ha betalt andre faste utgifter, sitter han igjen med omtrent 300 kroner til mat og andre nødvendigheter.
For Sirevåg blir det nesten umulig å holde et variert kosthold, og det kan gjerne gå flere dager uten pålegg på brødskiva.
- Det er stressende. Jeg synes det blir vanskelig å prioritere hvordan pengene skal brukes.
Sirevåg kjenner på at den økonomiske påkjenningen går utover studievanene. Han har heller ikke penger til overs til å finne på ting på fritida.
- Tidlig i fjor høst var jeg ute med venner minst en gang i uka. Nå blir det bare en gang i måneden.
Med jevne mellomrom gjør han prosjektoppdrag ved siden av studiet, som gjør at han får litt ekstra inntekt.
Økning i kostnader
Styreleder i SiO, Stine Johannessen, forklarer at samskipnaden har hatt en betydelig økning i drifts- og vedlikeholdskostnader, men at den nye prisen likevel er lavere enn kostnadsøkingen. Hun sier at dette er grunnen til at økningen er høyere enn I fjor.
- Mange studenter har dårlig råd, og for SiO er det derfor viktig at vi alltid har så lav husleie som mulig. Våre avtaler inkluderer også energi og internett, skriver Johannessen i en e-post til Dagbladet.
Tall fra Eiendom Norge viser at leieprisene på det private markedet I Oslo har økt med 11,9 prosent det siste året. Tallene bekymrer Johannessen, med tanke på hvor mange studenter som bor privat.
- Vi er bekymret for studentenes økonomi i dagens situasjon. Studiefinansieringen er likevel myndighetenes ansvar. Vår oppgave er å tilby studentvelferd, og vi har et stort tjenestespekter som er til for at studenter skal kunne få en god og trygg studiehverdag.
Hun synes det er synd at noen kan oppfatte det som at SiO ikke bryr seg om studentene.
- Studentene er alltid vår hovedprioritet. Vi driver ikke med profitt, sier Stine.
- Klump i magen
Andreas Wilhelmsen studerer produktdesign ved OsloMet på Kjeller, og fra høsten av må han betale 352 kroner mer i måneden for hybelen i Lillestrøm studentby.
Ved siden av studiet jobber Wilhelmsen i en plantebutikk. Der må han ta på seg minst sju vakter i måneden for å klare seg.
- Jeg må droppe flere forelesninger, og jeg får ikke like mye tid til å studere. Jeg må være mye i verkstedet på skolen, og det er derfor ikke så lett å jobbe hjemmefra.
De mange utgiftene gjør at Wilhelmsen ikke har muligheten til å spare penger. Forrige måned gikk han helt i null. Studenten frykter hva som vil skje dersom det dukker opp uforutsette utgifter.
- Det er den verste følelsen, og jeg synes det er ydmykende å låne penger. Da får jeg heller bare spise en gang om dagen.
Prisøkningen på matvarer har gjort at Wilhelmsen har blitt mer observant på forbruket. Han følger med på tilbud, og prøver å lage seg rutiner.
- Jeg har blitt en gjerrigknark. Jeg får en klump i magen hver gang jeg ser nyheter om at prisene øker.
Krever økt støtte
Norsk studentorganisasjon (NSO) får ofte henvendelser fra studenter som sliter med å få endene til å møtes. I tillegg til å ha råd til mat, må de ta vare på helsa og ha et trygt bosted.
- Vi forventer at regjeringen løfter studiestøtta en gang for alle, slik at studenter i dag og i framtida kan være trygge på at de får dekket nødvendige utgifter, samtidig som de har tid til å studere, sier leder Maika Godal Dam.
NSO har utarbeidet et budsjett som viser at studenter går nesten 6000 kroner i minus hver måned om de bare lever på studiestøtta. De jobber for at studiestøtta skal knyttes til grunnbeløpet i folketrygden.
- I dag får studenter 128 887 kroner i året. Vårt krav vil gi studenter rundt 40 000 kroner mer i året.
Øker studiestøtten
Fra høsten av skal regjeringen øke studiestøtten med sju prosent, som tilsvarer 9000 kroner i året. Dette vil ifølge statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel gi studenter økt kjøpekraft.
Hoel påpeker at husleie er den største enkeltutgiften for studenter. For å få ned boligutgiftene, skal kunnskapsdepartementet sette opp tempoet på utbygging av studentboliger. Målet er 3000 boliger i året på landsbasis.
- Det er styrene i den enkelte samskipnad som bestemmer leieprisene og vi forventer at samskipnadene gjør sitt for å holde leieprisene nede, skriver Hoel i en e-post til Dagbladet.
- Horribelt
Annja Edyta Johansen er leder i den frivillige studentforeningen Student Support Oslo, som gir studenter psykososiale tilbud. De får stadig henvendelser fra studenter som har det trangt økonomisk.
Ifølge Johansen har flere studenter bare et par hundre kroner å bruke på mat i måneden, og flere må leve på havregryn.
- Når man har det dårlig økonomisk kan det gå utover psyken, som igjen påvirker hvordan man takler studiene og andre ting i livet, forklarer Johansen.
Hun er ikke imponert over at husleia øker.
- Det er horribelt. Vi som er Norges framtid blir hardest rammet, det er enda et slag i trynet.
