OSLO I SAMISK SPRÅKDRAKT: Forsker Mikkel Berg-Nordlie har laget det samiske kartet over Oslo, som en reaksjon på forslaget om å erstatte samiske navn med norske i Vest-Finnmark.
OSLO I SAMISK SPRÅKDRAKT: Forsker Mikkel Berg-Nordlie har laget det samiske kartet over Oslo, som en reaksjon på forslaget om å erstatte samiske navn med norske i Vest-Finnmark.Vis mer

Hørt om Uslu, Ullovuolla eller Ruonalihkku?

Eller Oslo, Ullevaal og Grünerløkka, som de vanligvis heter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forsker Mikkel Berg-Nordlie ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) la tidligere i dag ut dette kartet på sin Facebook-profil.

Responsen har ikke latt vente på seg - på få timer har kartet allerede blitt delt nærmere 150 ganger, og spres nå raskt i sosiale medier.

Kartet viser Oslo, eller Uslu - som Berg-Nordlie har omdøpt hovedstaden til, og flere av byens mest kjente bydeler og steder - som Ullovuolla, Ruonalihkku og Doareshávvi. Eller Ullevaal, Grünerløkka og Torshov, som de vanligvis kalles.

Vil ha norske navn Bakgrunnen er at politimesteren i Vestfinnmark politidistrikt lørdag gikk ut og sa at det burde komme norske stedsnavn på steder som fra før bare har samiske navn.

Dette for å gjøre det enklere for nordmenn å forklare nødetater hvor de befinner seg , hvis uhellet skulle være ute.

Til Nordlys forteller forskeren, som er født og oppvokst i Dønna i Nordland og utdannet i Tromsø, at han har laget kartet som en reaksjon på debatten som har rast i det siste.

- Jeg har merka meg at noen ønsker å finne på nye stedsnavn der det kun finnes samiske navn. For meg virker det litt rart å skulle finne opp nye navn i stedet for å lære seg de navnene som finnes fra gammelt av, så jeg tenkte jeg skulle snu det rundt - vise hvordan det hadde sett ut om de mange samiskspråklige i Oslo skulle kreve det samme:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Nye samiske navn der ingen finnes fra gammelt av.

Fordel med samiske stedsnavn Berg-Nordlie forteller at han har vokst opp med norsk som morsmål. Videre har han alltid gått mye i fjellet, og kjenner seg ikke igjen i utsagnet om at samiske stedsnavn kan skape utfordringer.

- Tvert i mot, hvis du lærer deg å forstå bare noen av gjenganger-ordene i fjellet og marka, så kan disse navnene fortelle deg mye om terrenget før du legger ut på turen. Da vet du på forhånd om du er på vei ut i et lyngkledd, lett fjellparti eller en steinhaug uten vegetasjon, sier han og fullfører:

- For å sette det på spissen: hvis vi skal snakke sikkerhet, så er det tryggest å lære seg å forstå alle navn på stedene du skal gå, før du går dit. Ikke å overse de navnene som finnes.

Berøringsangst overfor alt samisk Forskeren tror bakgrunnen for ønsket om å innføre norske stedsnavn ikke skyldes et ønske om økt sikkerhet - Det har å gjøre med at noen ikke vil forholde seg til samiske stedsnavn. Et lite fåtall - færre og færre - har berøringsangst ovenfor alt som er samisk, sier forskeren.

Berg-Nordlie jobber til daglig med konflikter og debatter i fleretniske samfunn, og forteller at debatter knyttet til samiske navn i Norge er utmerker seg ved å ha ekstremt skarpe fronter i forhold til resten av verden.

- Det trigger så vanvittig mye følelser. Du ser ikke dette i forhold til sorbisk skilting i Tyskland eller raetisk skilting i Sveits. Men i Norge skyter man på samiske skilt. Bokstavelig talt, eller «bare» med ord.

Større åpenhet om flerspråklig arv Han peker videre på at dette er noe som henger igjen fra gammelt av, men at det de siste tiårene har blitt bedre.

- Vi har fått mer og mer åpenhet om den flerspråklige arven i Norge. Vi er i ferd med å slutte å gjemme bort den rike stedsnavnkulturen. Men noen få takler altså ikke at samisk og kvensk kultur er like hjemmehørende i Nord-Norge som den øvrige norske kulturen. Da kommer det voldsomme motreaksjoner bare fordi noen vil sette opp på veiskiltene noen samiske navn som finnes der fra gammelt av, sier han, og avslutter:

- Og da kommer det forslag om å innføre norske finnopp-navn der ingen norske navn finnes. Foreløpig har forskeren kun mottatt positive tilbakemeldinger på kartstuntet, men han er forberedt på at det også kan komme krasse tilbakemeldinger.

- Det er vel alltid noen som etter hvert vil føle seg støtt, sier han.