Hagekonsulentens dialekt avslører en oppvekst der bedehusene ligger tettere enn hagesentrene. Men det er ingen fanatiker vi møter blant høstvåte busker og trær. Thorbjørn Kristensen humrer gjenkjennende mens vi skritter over skrinne felter i gressteppet:

- Jeg ser at du har et like avslappet forhold til plenen som jeg selv har.

Høstplanting

Når Thorbjørn Kristensen skal gi oss råd for høstens «service i hagen», begynner han overraskende med å anbefale oss å plante:

- Jeg vil slå et slag for høstplanting. Da har vi god fuktighet og behagelig temperatur for plantene.

Innkjøp: Kjøp heller flere små busker enn en stor. De små etablerer seg raskere i jorda. Kanskje du kan gå sammen med naboene og be om anbud fra flere hagesentra? Pass på at plantene er tilpasset klimasonen du bor i. På etiketten står det en H og et tall. Er du i tvil, kan fylkesmannens landbrukskontor eller det lokale hagelaget fortelle hvilken sone du bor i.

Planting: Grunnarbeidet er avgjørende. Hullet skal være minst dobbelt så dypt som rotas lengde. Før du planter, bør du helle en bøtte vann i hullet. Hvis vannet ikke er borte i løpet av 10- 15 minutter, må du gjøre noe med dreneringen. Drenering: Spa en liten grøft med fall bort fra bedet. I grøfta kan du legge en drensslange eller litt pukkstein.

Tulipaner

- Se ikke på prisen på løken, men på størrelsen. Du får det du betaler for. Jo større løk, jo bedre kvalitet, sier Thorbjørn Kristensen.

Komponer bedene: Bruk et fargekart fra fargehandelen og en katalog fra hagesenteret. Plant ikke tre og tre, men 50 og 50, så du får noen skikkelige fargeklatter. Bruker du bedene ved inngangsdøra, får du en blomsterhilsen når du går eller kommer hjem.

Planlegg modningen: Tulipaner har forskjellig modningstid. Velger du forskjellige typer, kan du ha tulipaner langt utover sommeren.

Riktig dybde: Plant løkene ca tre ganger så dypt som løken er tykk (diameteren). Husk drenering i bedet.

Vårblomster

Også de andre løkene bør planlegges:

- Vårblomstene kan gjerne plantes foran hekker og vintergrønner planter. Noen liker å plante litt hulter til bulter, og kanskje lagvis, så tulipaner titter opp blant utsprungne krokus og snøklokker. Det kaller jeg «pizzaplanting». Jeg liker bedre renere felter. Kall det gjerne «kommunemetoden», ler Thorbjørn Kristensen.

Plenen

Når løkene er i jorda, kan det være tid for å ta plenen et siste vers.

- Etter siste klipping før vinteren bør gresset være minst fem centimeter høyt. For å hindre soppangrep vinterstid, anbefaler jeg å fjerne det avklipte gresset. Fordypninger der det lett samler seg smeltevann om våren, kan du fylle med sand. Høsten er også fin til å rense kantene mot bed og grusganger, mener Thorbjørn Kristensen.

Vedlikehold

Når plenen er klippet, bør du ikke hvile før klipperen er skikkelig renset. Metalldeler setter du inn med olje. Har du motorklipper, bør du ta et oljeskift. Har du ikke instruksjonsbok, kan du be om en kopi fra forhandler. Oljeskift kan også gjøres på en del bensinstasjoner og maskinverksteder.

- Andre redskaper må også gjøres gullende rene, påpeker hagekonsulenten:

Sett metalldelene inn med fett (f eks vaselin eller matolje) for å unngå rust. Redskapene må stå inne om vinteren.

Beskjæring

Frukttrærne kan du begynne med etter høstingen. Skjær der greinene står tett. Lys og luft rundt greinene som er igjen, gir bedre fruktkvalitet neste år. Høstbeskjæring gir også langt færre nye skudd enn om du beskjærer om våren.

Du skal fjerne:

1. Alle syke greiner.

2. Alle greiner som krysser andre greiner eller som vokser inn mot stammen.

3. Skjær toppen av treet ned til den høyden du vil ha.

- Du må være hjerteløs når du beskjærer. Slipp gjerne naboen løs med saksa. 99 prosent er altfor forsiktige når de skal ta noe av trærne sine, er hagekonsulentens strenge dom.

Vinterdekking

Busker (f eks spirea og jasmin) kan lett brekkes ned av snøen. Bind dem sammen og støtt gjerne opp med en stokk. Rundt rhododendron må du lage en pyramide av stokker. Tre en striesekk over til slutt til vern mot vårsola («nedskygging»).

Strie får du f eks fra hagesenteret.

- Ikke glem rothalsene. De må ikke stå i fordypninger som samler vann. Legg jord eller sand rundt («hypping»). Torv er unødvendig, sier Thorbjørn Kristensen.

Hekker kan også brekkes ned av store snømengder. Ikke vær redd for å gi dem en kraftig stuss - gjerne litt skrånende fra toppen.

Roser

Har du stilk-, busk- eller klaseroser, skal du hyppe rundt med porøs jord. Etter at frosten er kommet, kan du klippe ned plantene med ca en tredel. Du klipper bort de myke delene av greinene, og lar de stive «treene», delene som tåler snøpresset best, stå igjen.

På slyngrosene klipper du bort blomster, nyper og myke, saftfulle greiner, slik at bare skjelettet av planten står igjen. Andre slyngplanter, som f eks klematis, behandles på samme måte.

Til slutt må du gi beskyttelse mot vårsola.

- Men bruk ikke plast. Da bare øker temperaturen til våren, og planten trenger enda mer vann mens det ennå er frost i bakken. Granbar eller strie er best, sier Thorbjørn Kristensen.

Stauder

Disse plantene er flerårige. Det betyr at stengelen over jorda visner, mens rota overvintrer.

Det viktigste er å rydde opp i bedene. Alt som er vissent fjernes før du evt. hypper rundt plantene. Når bedene er reine, kan du gjerne dekke med granbar.

Et overraskende råd fra hagekonsulenten er å vanne godt før frosten kommer:

- Hensikten er å fylle plantene med vann. Da vil de klare overvintringen mye bedre.

Plantevern

For mange er plantevern noe vi får kjøpt på spraybokser. Men det beste er å forebygge sykdommene allerede om høsten:

- De fleste soppsporene går i dvale om vinteren, men sprer seg raskt om våren. Det beste du kan gjøre nå er å fjerne nedfallsfrukt og alt løv fra bakken. Skjærer du også bort alt på plantene som er smittet av sykdom, kan du se våren lyst i møte, smiler fagkonsulent Thorbjørn Kristensen i Det norske hageselskap.