Hotell Europa

Får vi snart en ny felles politisk såpeopera der alle i EU kan delta og som kan gå i 27 land?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SPALTISTEN Michael Prowse skrev forrige lørdag i Financial Times at det som får nasjoner til å henge sammen, er felles språk og en felles forestillingsverden. Når britisk politikk framstilles i britiske medier, er det i en løpende politisk såpeopera der alle briter har en viss peiling på aktørene og hva handlingen i grove trekk dreier seg om. Et slags «Hotell Britannia». At denne observasjonen gjelder også for Norge, er lett å se i disse dager. Når Carl I. Hagen og hans verstinger ruller over alle skjermer og førstesider, henger alle nordmenn med i svingene i vårt nasjonale fellesskap enten det er i avsky eller begeistring.

For utlendinger er dette skuespillet selvsagt komplett ubegripelig, og norske massemedier framstår som ugjennomtrengelige. Den tilreisende kjenner rett og slett ikke aktørene og handlingen i såpeoperaen. For en tilreisende som tar bryet med å forsøke å forstå det som skjer, framstår både Hagen og verstingene som idioter. Men for en nordmann er de ikke hvilke idioter som helst. De er våre egne idioter, og de har roller i vår nasjonale såpeopera, «Hotell Norge».

LANDENE i Europa har ingen slik felles, løpende fortelling, og EUs problem er at de nasjonale ulikhetene og språkforskjellene skiller medlemslandene fra hverandre. Hver nasjon har i stedet sin egen politiske såpeopera med aktører som er ukjente, og en handling som er ubegripelig for alle andre. Dersom EU skal komme nærmere sin ambisjon om å bli en mer slagkraftig enhet på den internasjonale scene, må de sentrale politikerne legge større vekt på å bygge opp en felles politisk bevissthet i unionen enn på direktiver og traktater.

Hvor stor avstanden i tenkesettet er, ble på nytt illustrert da den tyske utenriksminister Joschka Fischer forleden brakte sin visjon om et framtidig føderalt Europa til London, som er euroskeptikernes løvehule. På forhånd hadde UD bedt Fischer være forsiktig med hva han sa, slik at hans synspunkter ikke risikerte å bli feil framstilt i de euroskeptiske, britiske mediene. Men det etterkom han bare så vidt. Han framførte sine visjoner om et føderalt Europa like heftig som han gjorde for første gang i Berlin i mai i fjor.

Ifølge The Guardian holdt Fischer den mest pro-europeiske talen noen utenlandsk leder har holdt på britisk jord. Fischer beskrev en utvidet union med mer makt, et ryddigere beslutningssystem og sterkere demokratiske innslag enn tilfellet er i dag, men som likevel ikke skal bli den superstaten euroskeptikerne frykter.

BRITENE forstår rett og slett ikke hva Fischer og kansler Gerhard Schröder snakker om. Det gjør heller ikke franskmennene. Årsaken er at den tyske visjonen om et føderalt Europa egentlig er en forstørret utgave av hvordan Tyskland er organisert. De tyske delstatene har stor makt og innflytelse i et land som selv er en føderasjon. Det er ikke noe rart at tyskere synes at en tilsvarende organisering av hele kontinentet både kan være positiv og fungere bedre enn EU gjorde under det kaotiske toppmøtet i Nice. Briter og franskmenn lever i sentraliserte statssystemer med begrenset ansvarsområde for de lokale myndigheter, altså en helt motsatt erfaring av tyskernes. Når Fischer sier at et føderalt Europa ikke skal bli en superstat, oppfatter de det som en dekkaksjon.

FISCHER TRÅKKET også på britenes ømme eurotå. Mens Fischer omtaler euroen som en suksess, ser de skeptiske britene den bare som et påfunn for å ta fra dem pundet. Til tross for at den økonomiske veksten nå er sterkere i euroland enn i utenforlandet Storbritannia, minker ikke euromotstanden i det britiske folket. Den er like slitesterk som EU-motstanden i Norge. Og som euromotstanden i selve Euroland. Der er også flertallet imot euroen, uansett hvor mye Joschka Fischer er for.

I London framstilte Fischer euroen som mer stabil enn den tyske mark. Det nytter bare så lite så lenge de han snakker til, i sine hoder ikke har byttet ut sitt gamle «Hotell Britannia» med det nye «Hotell Euroland», og gjort det til et hjem for seg.