Hovmodet sitter i baksetet

Han kjører drosje gjennom oslonatta. Han hører spydige bemerkninger og opplever at folk heller velger en hvit sjåfør lenger bak i køen av drosjer. Han er 27 år og kommer fra Somalia. Saeed Hassan bringer fulle nordmenn hjem i mørket, men deres ord avslører at det er hovmodet som sitter i baksetet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hovmodet er den største av alle dødssynder, religiøst fordi mennesket gjør seg til gud eller setter seg over gud, og mer allment fordi det innebærer at et menneske setter seg selv - og kanskje sitt folk - over andre.

Hovmodet er nok også den synd nordmenn skal vokte seg mest for; det var neppe tilfeldig at nettopp en nordmann, Henrik Ibsen, gjorde forskjellen på det å være seg selv og det å være seg selv nok til verdenskjent litteratur, nemlig i «Peer Gynt».

Og nå har vi i tillegg fått en rikdom som avler hovmodsbasiller bedre enn i hvilket som helst laboratorium: Det er typisk norsk å være god! står det over inngangsdøra til Norge.

Rasistiske bemerkninger

Saeed Hassan er født i Somalia, men vokste opp og gikk på skole i India. Han kom til Norge i 1990, og begynte som sjåfør i Oslo Taxi i 1995.

- Når man har en fremmedkulturell bakgrunn, må man rett og slett finne seg i rasistiske bemerkninger, sier han litt oppgitt.

- Jeg har lært meg til å leve med slike kommentarer.

- Hva slags kommentarer kan du få?

- Det hender folk spør om når vi svarte skal bli like siviliserte som de hvite, eller de spør meg om jeg tilhører de fornuftige innvandrerne.

- Hvordan ville du svart på holdningsspørsmålet vi har på disse sidene?

- Jeg ville vært delvis enig. Det er viktig at innvandrerne lærer seg norsk med en gang de kommer til landet, ikke minst fordi det kan forebygge mange misforståelser og konflikter. Innvandrerne må tilpasse seg det samfunnet de lever i, samtidig synes jeg det er viktig at de får ta vare på sin egen religion. Det er umulig å skifte religion med et fingerknips bare man kommer til et nytt land, sier Hassan, som altså ønsker å ta vare på sin egen bakgrunn og kultur, samtidig som han vil tilpasse seg det norske samfunnet.

Intellektuelt overmot

Undersøkelsen som vi offentliggjør til dette temaet, sier litt om nordmenns holdninger. Når hele 30 prosent av de spurte reservasjonsløst mener at vi bør kreve at utlendinger lever som nordmenn, er veien kort til «bli som oss», eller sterkere uttrykt: «Bli som.» Det innebærer nødvendigvis ikke rasisme, men rasismen kan utvilsomt være kimen til en slik holdning.

Leder ved Center for Etik og Ret i København, Peter Kemp, mener hovmodet først og fremst er vitenskapens og de lærdes synd, et intellektuelt overmot. Teologenes bruk av kunnskap og viten er historisk godt kjent.

I dag er det kanskje langt oftere hos legene vi møter hovmodet, noe Kemp ikke minst kommer inn på i boka «Et liv som ikke dør», der legestanden får kraftig kritikk for et reduksjonistisk menneskesyn.

Mennesket er sårbart på to måter, framholder Kemp, det har behov for hjelp av andre og det rammes ved å se en annens ulykke. Slik som man mishandler andre, mishandler man også seg selv. Vi er bundet sammen i det vi foretar oss, men kynismen, som også er hovmod, ser ikke dette. Den forherder seg overfor sin egen sårbarhet og er med Luthers ord for hovmod «innbøyet i seg selv».

Bakgrunnsmentalitet

I dette øynes en bakgrunnsmentalitet i samfunnet. Kemp mener at en del av de sakene vi har hatt omkring medlidenhetsdrap neppe ville ha vært mulig uten de løpende diskusjonene om prioriteringer innenfor helsevesenet om for eksempel unge og eldres rett til hjelp. Bakgrunnsmentaliteten kaller han det klima av hovmod der det kan vokse fram ulike forestillinger, blant andre de som ligger til grunn for medlidenhetsdrap.

Avisa Information bringer her et annet eksempel: Nemlig nyheten om at hvert fjerde barn som adopteres fra utviklingsland er funksjonshemmet. Nyhetsvinkelen har ofte vært spørsmålet om det er svindel, mens den ydmyke tanke jo burde være at en liten spastiker i Sco Paulos slum burde ha like mye bruk for å bli adoptert som et friskt barn. Dansk TV oppsporet en mor til et barn som er spastiker. Alt i innslaget tydet på at hun var en god mor, kjærlig i sin lek med barnet, inntil hun sa dette:

- Vi har ikke fått den varen vi har bedt om.

Hennes forståelige frustrasjon ville neppe blitt ordlagt på den måten uten bakgrunnsmentaliteten hovmod, skriver Information.

Hovmodet ulmer i trafikken

Hverdagseksempler der hovmodet ulmer i noen hver av oss er mange, som i trafikken der større og sterkere biler og bedre veier kan få oss til å tiltro oss selv en større mestringsevne enn vi faktisk har. Og i verste fall, på bekostning av andres liv. 200 kilometer i timen langs en tysk motorvei har alltid stått for meg som et moderne bilde på hovmod.

Også i reklame og markedsføring anes ofte en bakgrunnsmentalitet av hovmod, du blir og er noe i kraft av et produkt, og hever deg over andre på grunn av dette produktet. Det kan være en bil. Men det kan også være det intellektuelle tidsskriftet som i sin markedsføring spiller på sin eksklusivitet: Vi er ikke for hvem som helst.

- Vi ser også at preferansen for et produkt kan øke med prisen, sier professor i markedsføring Sigurd Troye ved Handelshøyskolen i Bergen.

Prisen snarere enn produktet sier noe om vårt ståsted. Prisen blir en verdi i seg selv og om det er aldri så narraktig, er vi da tett på hovmodet, sier Troye, som også mener at det i vårt vestlige overkonsum ligger ikke så rent lite hovmod, fordi det ville føre til en katastrofe om hele jordas befolkning begynte å konsumere og forbruke på samme måte - dette argumentet synes ikke å gjøre nevneverdig inntrykk på oss.

Markedsfører seg selv

Hovmod må selvsagt ikke forveksles med positiv selvtillit og at det for eksempel i arbeidssammenhenger kan være vel så viktig å styrke medarbeideres selvtillit og tro på seg selv som å være oppmerksom på hovmodet. Det er når «verdensmesteren» trer inn på scenen, problemene oppstår, den som ikke lytter og den som benytter enhver anledning til å «markedsføre seg selv». Er det for øvrig ikke et tankekors hvor fortrolige vi er blitt med ordene «å markedsføre seg selv»?

Kjendiser gjør det uavlatelig, noen motstrebende, andre av økonomisk nødvendighet. Ikke skal vi dømme om det, bare minne om at «forut for undergang går overmot, forut for fall stolt mot» (Ordsspr. 16,18).

Det er vel kanskje disse ordene Se og Hørs ledelse mener kan omsettes i klingende mynt når den med en viss rett krever å få være med på skilsmissen etter å ha blitt invitert (og kanskje betalt noe) for bryllupet.

Hovmod står for fall. Det lar seg lett forføre. Det kan ende i tragedie, men også i komedie... og da spørs det om den hovmodige kan le av seg selv, se at det er han som sitter i baksetet.

RASISTISKE BEMERKNINGER:Jeg har lært meg til å leve med slike kommentarer, sier Saeed Hassan, sjåfør i Oslo Taxi siden 1995.