Høy pris for å følge USA

I håp om å berge livet til gisselet Angelo de la Cruz trakk Filippinene i går ut de første ti av sine 43 soldater i Irak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Denne ubetydelige styrkens tilbaketrekking tildeler USA et hardt slag i Irak. For hvem blir de neste?

-  De gjenværende 33 filippinske soldatene skal trekkes ut snarest, sa utenriksminister Delia Albert i går.

Gisseltakerne har truet med å halshogge lastebilsjåføren Angelo de la Cruz hvis ikke den filippinske styrken er ute i løpet av denne måneden.

Politisk sprengkraft

For USA kom Filippinenes tilbaketrekking som lyn fra klar himmel. Det sender ut et budskap om at terroristisk press kan lønne seg, frykter USA.

Men Filippinenes president, Gloria Macapagal Arroyo, forteller nå også hvor dyrt det kan koste å følge USA i tykt og tynt. Skjebnen til gisselet har stor politisk sprengkraft på hjemmebane. USA har lagt et sterkt press på sine venner verden rundt for å få dem til å sende styrker til Irak. Men i hengemyra i Irak kan også et lite, symbolsk bidrag få en langt høyere pris enn den militære verdien skulle tyde på.

Et hodeløst lik, trolig av et av de to bulgarske gislene, Georgi Lazov og Ivailo Kepov, ble funnet i Tigris torsdag. Gisselet ble angivelig halshogd 13. juli.

Soldaten Keith Mauphin fra USA ble meldt drept 29. juni, men det er ikke bekreftet. Oversetteren Kim Sun-il fra Sør-Korea ble halshogd 22. juni, og forretningsmannen Nick Berg led samme skjebne 11. mai. Fabrizio Quattrocchi, italiensk sikkerhetsvakt, ble skutt og drept 14. april.

I april kalte Spania hjem sine 1300 soldater, straks José Luís Rodríguez Zapatero overtok som statsminister. Spania var blant de største deltakerne i Irak, og dette er det hittil hardeste tilbakeslaget for USAs koalisjonsbygging.

Honduras, El Salvador og Den dominikanske republikk fulgte etter. Norge og Kasakhstan er på vei ut. Italia er en av de største deltakerne, men krigen er nesten like upopulær der som i Spania.

118 000 amerikanere

USA har hele tida vært overveldende sterkest militært i Irak. Av rundt 140 000 fremmede soldater i landet 12. juli, var rundt 118 000 fra USA. Den eneste allierte med betydelige styrker er Storbritannia med 9200 soldater. Sør-Korea, som er redd for USAs tilbaketrekking av sine styrker på den koreanske halvøya, skal etter mye hjemlig strid sende 3000 soldater. De skal utplasseres i de rolige kurdiske områdene i nord. I Japan slåss statsminister Junichiro Koizumi imot et klart flertall blant velgerne for å beholde 550 «ikke-stridende» soldater i Irak.

BRENNENDE ENGASJEMENT: Filippinere brant torsdag det amerikanske flagget under en demonstrasjon i Manila. De forlangte at de filippinske styrkene skulle trekkes ut av Irak.